Stikkordet er lykke..

Så var vi i gang igjen. Etter en stille periode så har det samlet seg opp masse engasjement igjen. Og i kjent stil så er ikke mitt liv A4, jeg tror faktisk det aldri vil bli det. Men dette er en perfekt intro over til noe jeg har tenkt på lenge. Jeg tror jeg sitter på «nøkkelen» til hvordan få et perfekt forhold. Så i mitt neste liv så må jeg bli rådgiver av noe slag.

Nå er jeg kanskje ikke selv et levende eksempel på en som har fått til forholdet sitt til å fungere, men jeg sitter på oppskriften. Og når jeg får muligheten igjen så skal jeg bruke den oppskriften. Til dere som leser bloggen, så skal dere få den helt gratis.

Hvordan få et forhold til å fortsatt fungere: 
Jeg mener den vanskeligste delen å forstå i et forhold er det at det ikke handler om at to personer skal få det til å fungere. Det handler om deg, og deg. Å styrke seg individuelt er nøkkelen til å få ting til å fungere. Og stikkordet er lykke.

Jeg har flere venner og bekjente som har gått i par-terapi. Selv har jeg aldri gjort det, men jeg har ikke trua på at det riktig ende å begynne i. Jeg mener at man må begynne med individuell terapi. «get yourself together». Da får du forhåpentligvis litt mer perspektiv og kan gå inn i forholdet/ekteskapet på et høyere emosjonelt nivå. Som regel så kan det være utfordringer fra tidligere, eller rett og slett mangel på indre lykke, som blir liggende som et lokk på forholdet/ekteskapet. Det er ikke partneren din sitt ansvar at du skal være lykkelig. Det er du ansvarlig for selv. Om du mener motsatt da er forholdet dødfødt.

Et eksempel for å illustrere det jeg tenker: Se på hvordan budskapet om det å være mor blir presentert. Dagens mødre blir oppfordret til å ofre alt for barnet/barna sine. Du skal gi avkall på alt, fordi det viktigste i livet er barna.
Et familieliv handler om balanse. Hver dag, før jeg går ut av sengen så tenker jeg på, hva ønsker Emily seg? Hva trenger Emily i dag fra meg? Hva trenger jobben fra meg? Hva skal jeg bidra med hjemme? Hva kan jeg gjøre for meg selv i dag som gjør at jeg kan få til ting for andre? Alt jeg foretar meg handler om balanse. Og det finnes ingen manual for å oppnå det. Jeg forsøker fremdeles å finne ut av det. Men jeg vet det starter med at jeg må ha det bra med meg selv. I det øyeblikket jeg ikke har det bra, så kommer jeg i ubalanse, og andre blir ansvarlig for at jeg skal komme i balanse igjen. Da kommer man i situasjoner hvor man kan glefse til ungen sin, eller samboeren/ektefellen. Fraser som «Jeg ofrer alt for denne familien», «jeg gjør alt hjemme» osv osv…. men bakgrunnen er bare så enkel som den er komplisert, DU ER UTE AV BALANSE, DU MÅ GJØRE NOE FOR DEG. Så budskapet er, ta vare på deg selv først, glemmer du det, så er det første skritt i feil retning. Tenk på det som en nødsituasjon på fly. Ta på deg din egen oksygenmaske før du hjelper andre. Hvis du gjør motsatt så går du ned for telling, og ingen kommer godt ut av det.

Kommunikasjon skaper partnerskap, og din partner bør være din beste venn. Det er fundamentet som må være der for at ting skal fungere år etter år.
Ett forhold/ekteskap er som en berg og dalbane. Det vil alltid være «ups and downs» men hvis du har bygget et sikkerhetsnett så er oddsen på din side.

Så til det alle glemmer etter år 1 og 2..: Vær leken, spontan og kreativ. Så fort du kommer inn i en hverdag med rutine så blir ting kjedelig. Det er så mange som går i denne fella. Det er uendelige muligheter for å gjøre det litt spennende i løpet av en dag. Hvis du får forholdet til å være levende, så takler du en mye større del av rutinehverdagen.

Og til slutt:

Vær avslappet, og du kan gjøre hva enn du vil, så lenge du kan se deg selv i speilet etterpå å være fornøyd med den du ser. For når alt kommer til alt så er du din egen person. Partneren din er der for deg som støtte, men du må bestemme hvem du vil være. Det kan ingen gjøre for deg.

Jernkvinnen 🙂