Jernkvinnen, et samfunnskonstruert konsept?

Jeg kom nylig over en artikkel i Drammens tidene 01.04.2017 skrevet av Rade Almudaffar, som heter Jernkvinnen finnes ikke. Artikkelen handler om det som kvinne å «strebe» etter det å være perfekt på alle arenaer. Hun skriver blant annet;

«En kvinne kan ikke sjonglere med alle ballene i luften samtidig. Hun kan ikke sørge for at hjemmet hennes til enhver tid er perfekt, samtidig som uten problemer stiller hundre prosent på jobb. Om hun likevel mener at hun greier det, så er hun med på å skape en illusjon for seg selv og menneskene i hennes omgangskrets.»

Hun skriver videre om at kvinnefrigjøring ikke skal handle om hvordan samfunnet mener at en suksessfull kvinne bør være, men at det bør handle om valgene og prioriteringene kvinnen velger å fokusere på.

Jeg er enig i essensen i artikkelen, som handler om det at en kvinne ikke skal føle seg dårlig eller som en syndebukk fordi man velger karriere, eller motsatt, fordi man velger familie. Men jeg er ikke enig i at Jernkvinnen er en illusjon som ikke tjener kvinnens selvbilde. Jeg mener kvinner er Jernkvinner når de nettopp tørr å ta en prioritering, velge fokus og satse på det, uansett hva samfunnet sier. Å være en Jernkvinne er å stå på egne ben, og stå med egne meninger, nettopp i et samfunn fullt av followers og nikkedukker. Det å være Jernkvinne handler ikke om å være perfekt eller sjonglere alt på alle arenaer. Det er å innse at DU er god nok, til tross for at det ikke er perfekt.

Jeg vet mine styrker og svakheter. Jeg tørr å fronte de tingene jeg brenner for. Jeg tåler ekstrem påkjenning både i jobb og privat. Jeg er en Jernkvinne. Men er jeg perfekt? Får jeg til alt på alle arenaer? Langt i fra, men jeg er god nok. Jeg går min egen vei. Jeg blåser i alle kvinnegruppene rundt omkring som sier at hjemmet skal være støvfritt og all mat skal lages fra bunn av. Sminke selv for en kort tur i butikken, og høye heler i alle sammenhenger. Jeg lurer ingen, eller skaper en illusjon av Jernkvinnen. Jeg mener det er godt nok å tro at man kan lykkes, velge å tro på noe. Enten det er kjærlighet, familie eller jobb. Og det aller viktigste som jeg mener kjennertegner Jernkvinnen er å være seg selv!

Hadde kvinner sett mer på seg selv som Jernkvinner, så hadde de trolig hatt et bedre selvbilde, ikke dårligere. For samfunnet har ikke skapt Jernkvinner. Samfunnet skaper barbiedukker, som alltid ser perfekte ut. Rekker å lage matpakker til barna som er organiske, og grønne. De rekker å trene før jobb. De rekker å hente barna, lage mat og rengjøre huset før mannen kommer hjem (for samfunnet skaper oss ikke single)  De baker kaker til skoleavslutninger, og har aldri poser under øynene.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har både pcveske, handleposer og en unge i armene fra garasjen og opp. Eller de gangene jeg ikke har rukket å vaske jobbklær så jeg ender opp med en treningsbukse. Til nå det viktigste møtet jeg har deltatt i jobbmessig stilte jeg både uforberedt, med treningsbukse og Grorudpalme. Og jeg trodde jeg hadde tid til å fikse meg, men så måtte jeg være sjåfør. Men jeg var meg, bare i en dårlig innpakning. Men det er og var godt nok.

Så nei, Rade Almudaffar, du tar feil, det finnes Jernkvinner. Og de er suksessfulle på sine områder. Men de sjonglerer ikke alt, og de er ikke perfekte. Men de er rett og slett gode nok, i den innpakningen de kommer i.

Snapchat-430692039

This is me, ingen filter, usminket, poser under øynene, sigen grorudpalme og ammesinglett!! 

2 kommentarer om “Jernkvinnen, et samfunnskonstruert konsept?

  1. Rade Almudaffar sier:

    Hei! Kom nettopp over artikkelen din og setter pris på at noen har tatt seg tid til å lese innlegget mitt og komme med konstruktiv kritikk:-) Jeg forstår godt hva du legger i begrepet Jernkvinne. Jeg har nok sett på konseptet Jernkvinne ut ifra min kulturelle bakgrunn, der den moderne kvinnen skal være god nok på arbeidsfronten og som husmor. Det er nettopp denne ideen jeg forholder meg skeptisk til.

    Liker

    • Jernkvinnen sier:

      Hei
      Jeg ser absolutt hva du mener sett fra ditt perspektiv. Det er jo nettopp dette som gjør Jernkvinnen så interessant med tanke på kulturforskjeller og tolkningen. Tusen takk for at du har tatt deg tid til å lese mitt innlegg.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s