Jernkvinnen, et samfunnskonstruert konsept?

Jeg kom nylig over en artikkel i Drammens tidene 01.04.2017 skrevet av Rade Almudaffar, som heter Jernkvinnen finnes ikke. Artikkelen handler om det som kvinne å «strebe» etter det å være perfekt på alle arenaer. Hun skriver blant annet;

«En kvinne kan ikke sjonglere med alle ballene i luften samtidig. Hun kan ikke sørge for at hjemmet hennes til enhver tid er perfekt, samtidig som uten problemer stiller hundre prosent på jobb. Om hun likevel mener at hun greier det, så er hun med på å skape en illusjon for seg selv og menneskene i hennes omgangskrets.»

Hun skriver videre om at kvinnefrigjøring ikke skal handle om hvordan samfunnet mener at en suksessfull kvinne bør være, men at det bør handle om valgene og prioriteringene kvinnen velger å fokusere på.

Jeg er enig i essensen i artikkelen, som handler om det at en kvinne ikke skal føle seg dårlig eller som en syndebukk fordi man velger karriere, eller motsatt, fordi man velger familie. Men jeg er ikke enig i at Jernkvinnen er en illusjon som ikke tjener kvinnens selvbilde. Jeg mener kvinner er Jernkvinner når de nettopp tørr å ta en prioritering, velge fokus og satse på det, uansett hva samfunnet sier. Å være en Jernkvinne er å stå på egne ben, og stå med egne meninger, nettopp i et samfunn fullt av followers og nikkedukker. Det å være Jernkvinne handler ikke om å være perfekt eller sjonglere alt på alle arenaer. Det er å innse at DU er god nok, til tross for at det ikke er perfekt.

Jeg vet mine styrker og svakheter. Jeg tørr å fronte de tingene jeg brenner for. Jeg tåler ekstrem påkjenning både i jobb og privat. Jeg er en Jernkvinne. Men er jeg perfekt? Får jeg til alt på alle arenaer? Langt i fra, men jeg er god nok. Jeg går min egen vei. Jeg blåser i alle kvinnegruppene rundt omkring som sier at hjemmet skal være støvfritt og all mat skal lages fra bunn av. Sminke selv for en kort tur i butikken, og høye heler i alle sammenhenger. Jeg lurer ingen, eller skaper en illusjon av Jernkvinnen. Jeg mener det er godt nok å tro at man kan lykkes, velge å tro på noe. Enten det er kjærlighet, familie eller jobb. Og det aller viktigste som jeg mener kjennertegner Jernkvinnen er å være seg selv!

Hadde kvinner sett mer på seg selv som Jernkvinner, så hadde de trolig hatt et bedre selvbilde, ikke dårligere. For samfunnet har ikke skapt Jernkvinner. Samfunnet skaper barbiedukker, som alltid ser perfekte ut. Rekker å lage matpakker til barna som er organiske, og grønne. De rekker å trene før jobb. De rekker å hente barna, lage mat og rengjøre huset før mannen kommer hjem (for samfunnet skaper oss ikke single)  De baker kaker til skoleavslutninger, og har aldri poser under øynene.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har både pcveske, handleposer og en unge i armene fra garasjen og opp. Eller de gangene jeg ikke har rukket å vaske jobbklær så jeg ender opp med en treningsbukse. Til nå det viktigste møtet jeg har deltatt i jobbmessig stilte jeg både uforberedt, med treningsbukse og Grorudpalme. Og jeg trodde jeg hadde tid til å fikse meg, men så måtte jeg være sjåfør. Men jeg var meg, bare i en dårlig innpakning. Men det er og var godt nok.

Så nei, Rade Almudaffar, du tar feil, det finnes Jernkvinner. Og de er suksessfulle på sine områder. Men de sjonglerer ikke alt, og de er ikke perfekte. Men de er rett og slett gode nok, i den innpakningen de kommer i.

Snapchat-430692039

This is me, ingen filter, usminket, poser under øynene, sigen grorudpalme og ammesinglett!! 

Vaskemaskin

Du vet du har liten tillit når vaskemaskinen går i stykker og din datter sier; Ja sånn går det når det ikke er en mann her. Vi får ringe noen.

Det er så tiltak når noe viktig går i stykker, og særlig når det nå er klissvått. Men da vet jeg hva jeg må gjøre i morgen. Ring ring..

Dagen i dag har vært deilig. Vært på café Steinbra med Emily, venna og Live. Så ble det lekeplass og tur. Da vi kom hjem ble det pastasalat med laks, etterfulgt av rydding. Nå er det tid for Svaneprinsessen og sjokomelk.

Nytt siste rest av helgen alle sammen.

Litt privat på en lørdag

Når begeret renner over og presset blir for stort, så kommer behovet for avstand. Noen vil kalle det å ta en pause/ferie, andre vil si det er å flykte fra virkeligheten. Jeg mener det er en kombinasjon.

Emily og jeg reiser til Florida for å lade batteriene. Komme oss langt unna det kaoset som venter oss her hjemme etter ferien. Men i de ukene vi er borte, så tar vi en pause fra alt som skjer, og nyter tiden sammen, bare oss to.

Utfordringer vil det alltid være, enten jobb eller privat. Trekk pusten en ekstra gang, og få perspektiv. Det er da mulighetene kommer frem. 

For det er ikke til å stikke under en stol, at de siste ukene har vært en stor påkjenning. En jeg er veldig glad i, og bryr meg om har blitt sviktet av omsorgsapparatet sitt. Så lenge jeg er involvert og klar over situasjonen, så klarer jeg ikke snu ryggen til. Og det er faktisk en realitet at jeg er usikker på hva tiden etter ferien vil bringe av forandringer. Men en ting er helt sikkert, jeg er en god mamma. Jeg tar de nødvendige valgene så Emily skal få en 100% trygg og sikker hverdag.

Ellers har det vært en knallstart på helgen. Min reservemor blir 50, og i den anledning så var det duket for et lite intimt «surprise party». Hun ble overrasket, det var veldig hyggelig, god mat og godt selskap. Mye latter, litt tårer, veldig intimt og hyggelig.
Det er ikke uten grunn at denne vakre personen i mine øyne er min reservemamma. Hun har kjent meg siden jeg ble født. Vi har hatt mange flotte samtaler som jeg setter veldig stor pris på. Både rundt bassengkanten i Spania, kjøkkenbordet i Nittedal, og på messenger i stunder hvor det har vært behov. Hun er varm, omsorgsfull, lyttende og har en fantastisk latter og humor. Jeg vet at hun stiller opp hvis jeg hadde trengt det, og hun er en person jeg kan stole på. Jeg ser frem til den dagen hun skal synge i mitt bryllup 🙂 hehe.. Skulle gjerne lagt ut et bilde, men de selfiene som ble tatt i går ble ikke godkjent.

Ellers har jeg i dag vært med Venna & Live, sammen med Emily. Vi var i Verdensparken, veldig fin park, bare et steinkast unna hjemmet deres. Så ble det disket opp med Spaghetti bolognese, som selvfølgelig var innertier for jentene. I morgen blir det lunsj/kos på café Steinbra. Jeg har vært en vanvittig dårlig venninne, men jeg håper å gjøre det godt igjen.

Nå har jeg varmet kyllingvinger!  Kos dere godtfolk

IMG_20170318_201920

Ferie

Jeg gruer meg til å feriere alene. Jeg synes det er så stusselig og meningsløst. En ting er å ha fri/ferie og være hjemme. Da får jeg tid til å være med venner, besøke familie. Slappe av, nyte livet. Men tanken på å reise utenlands alene, er så fjern at jeg skyver det foran meg. Det er kanskje rart med tanke på at jeg bodde 6 måneder i Sevilla i en mye yngre alder, men det er rart med det, nå er det nesten utenkelig.

Men, jeg har endelig funnet litt motivasjon til å begynne å se på ferie for Emily og meg. Jeg har rett og slett ikke hatt lyst eller ork til å ta tak i det, men here we go! Jeg har i mange år vært motstander av charter og all inclusive konseptet, men må ærlig innrømme at det er veldig praktisk når man reiser alene med barn. Da trenger vi ikke nødvendigvis ha leiebil, og vi har alt i umiddelbar nærhet. Det er ekstra stas for barna da det er bamseklubb og aktiviteter fra morgen til kveld. Så det er absolutt på listen over potensielle turer for 2017. Om jeg blir frelst er jeg skeptisk til, men at det kan være et godt alternativ, det tror jeg. Blir spennende å se hva jeg ender opp med til slutt. Hadde også håpet å fått til en tur til USA. Emily savner familien vår der, og det gjør jeg også.

wp-1480765838419.jpg

Crazy family, missing my stepmom in this picture 😦

Ellers har fredagen vært super. Rakk ikke barnehagen grunnet alt for mye trafikk, men verdens beste Mamma ordnet opp. Vi dro til Lillestrøm på Chi for en bedre sushi middag. Emily er Sashimi og rogn ekspert så det gikk ned på høykant. Det er byfest denne helgen, så da fikk vi vært litt på Thomas Tivoli, og det var stas for lillegull. Kom hjem, slang oss på sofaen med non stop, sjokomelk og labyrint på NRK Super. Det er Emily sin favorittserie. Jeg tror hun intenst ønsker å være med på den serien.

Snapchat-235260675

Emily sovnet på en blunk, og jeg vurderer å legge meg på sofaen med noen episoder med Grays. Jeg gleder meg til å møte Venna i morgen på dagen. Jeg har virkelig en jobb å gjøre på vennefronten. Jeg har ikke vært en god venn mot noen i det siste, og jeg må skjerpe meg. Håper dere holder ut med meg. Det blir bedre, I promise…

Ha en super helg godtfolk.

Jernkvinnen 🙂

 

Flaks og tilfeldigheter sier du?

Jeg har nettopp kommet meg ut av badekaret på Quality hotel Gardermoen, etter kort tid med egenpleie. Jeg har koblet av, hørt på musikk, og bare lukket øynene. I 30 minutter så glemte jeg både tid og sted. Men det var på tide å komme tilbake til virkeligheten da jeg oppdaget av kroppen begynte å likne en rosin.

Snapchat-2088685992

Det er egentlig mye som har skjedd i min verden de siste månedene, og jeg skal ikke oppsummere alt i dette innlegget, da blir det langt og uleselig. Men jeg ønsker å snakke litt om flaks & uflaks. Jeg har hatt et blogginnlegg om dette tidligere også, men jeg kjenner jeg er litt provosert over hva folk får seg til å si.

Jeg har nylig blitt fortalt at jeg både er heldig og har flaks fordi jeg er ung, og har den jobben jeg har, og de mulighetene jeg har «fått» både i jobb og privat. Bare av ren nysgjerrighet så googlet jeg ordet flaks. Og wikipedia sier følgende:

«Flaks, hell og tur er at noe går bra for noen, særlig hvis det skjer overraskende og tilfeldig eller uten at en anstrenger seg. Flaks kan også kalles lykke, et ord som dessuten kan bety dyp glede»

Det er ingenting av det jeg har oppnådd som har kommet som en tilfeldighet eller uten anstrengelse. Det jeg har oppnådd er et resultat av innsatsen jeg har lagt ned i en periode på mange år. Det er timer med blod, svette og tårer, for det har det faktisk vært en del av. Kanskje ikke så mye blod, men svette og tårer, sammen med en liten «dæsj» humor og glede. Når dere har ferie, fri, røde dager, inneklemte dager, så jobber jeg. Når dere sitter å spiser fredagstaco, eller ser på tv på kvelden, så jobber jeg. Og dette har sin pris, og så blir det opp til meg å vurdere om prisen er verdt det, men at det er flaks eller tilfeldig, den kommer jeg aldri til å akseptere.

Uflaks derimot, det har jeg. For min diagnose er ikke et resultat av en uansvarlig livsførsel. Ståle Fredriksen, som har skrevet doktorgradsavhandlingen; «Bad luck and the tragedy of modern medicine» sier det så beskrivende.  Han hevder det ikke trenger å være noe magisk med flaks eller uflaks, for med “uflaks” mener han simpelthen mangel på kontroll.

Det at jeg fikk hjernesvulst er bare et resultat av noe jeg ikke kan kontrollere. Like mye som jeg eller du kan kontrollere et hjerteinfarkt, eller at noen omkommer i trafikken på vei til jobb. Det handler ikke om du drikker brus, eller vann. Eller om du spiser sjokolade i stedet for frukt. Klart man kan gjøre tiltak for å ha en sunn og fornuftig livsstil, men for mange som lever med diagnosen hjernesvulst, så vil jeg heller si at det handler om å skape en god livskvalitet. Hva er viktig for deg?

For meg er det viktig at jeg er en god mor, det er første prioritet. Og jeg har lært at bare ved å være meg selv, så er jeg nettopp det. Det handler ikke om hvor mye jeg må ha hentehjelp, eller barnevakt, eller hvor mange kaker jeg baker osv. Det handler om kvaliteten når vi er sammen. Skape trygghet, og gi masse kjærlighet. Og det vet jeg at jeg gjør. Livskvaliteten min øker når jeg får bruke hodet. Når jeg har utfordringer, oppgaver og ting/folk rundt meg som motiverer meg. Det å jobbe er viktig for meg. Jeg er et arbeidsjern, og jeg ønsker å få frem at det er mulig å være mamma og karrierekvinne, og lykkes i begge rollene. Og selvfølgelig å ha noen å dele livet med, ville økt livskvaliteten min. Det å få omsorg, gi omsorg, dele ting. Nærhet og kjærlighet ønsker vel de fleste av oss. Med alt dette i boks, sammen med en familie og gode venner så er det ro i sjela mi.

Og la oss ikke glemme, det å kunne gi noe tilbake eller være til inspirasjon, det er viktig!

Livet er ofte urettferdig. Vi får ikke alltid som fortjent. Denne innsikten bør få oss til vise mer barmhjertighet og større forståelse overfor andres lidelse. Ikke minst fordi vi plutselig kan få bruk for denne barmhjertigheten selv

Snapchat-1076944706

Med alt dette i bakodet, treffer jeg nå puta!

Jernkvinnen 🙂