Bursdag

I dag skulle Emily og jeg i «voksen-barnebursdag». Hedda ble 3 år i går og det ville vi veldig gjerne være med å feire. 

Planen vår var å parkere bilen hos mine foreldre og ta sparkesykkel og vogn bort til Hedda. Vi hadde ikke kommet lenger enn til enden av Sørli skole før Emily snubler i sparkesykkelen og faller så lang hun er. Strømpebuksen ble det hull i, og litt blod kom til syne. Lillemor slekter på sin pappa, ingen av de tåler å se blod. Vi låste oss inn hos mine foreldre, fikk renset såret og byttet klær. 

Vi tok til slutt bare vognen å trillet til Hedda. Dagen ble helt super. Både liten og stor har kost seg. Den ene sover som en stein, den andre er nok like etter. 

God natt godtfolk! Mandagen står for tur. 

Ærlighet

Det er sikkert mange ting jeg kunne listet opp av egenskaper/kvaliteter som er viktige for meg. Både når det gjelder kjæreste men også venner. Men alt koker egentlig ned til en ting som er kjernen for meg, nemlig ærlighet. Dette er nr.1 viktigste egenskap/kvalitet i mine øyne.

Hvis noen utnytter min ærlighet, eller ikke er ærlig mot meg, så er det trolig ingen vei tilbake i varmen. Og dessverre så skjer det litt for ofte at noen velger en annen vei, enn ærlighet. I mange tilfeller så finner jeg det kanskje aldri ut, mens ofte kommer sannheten for en dag. Når jeg ønsker at folk skal være ærlig med meg, så må jeg også tåle sannheten.

Bilderesultat for ærlighet

Tenker litt tilbake på da jeg satt hos legen og visste jeg skulle få dårlige nyheter, og han sleit sånn med å si sannheten. Han forsøkte å pakke det inn så godt han kunne, og i tillegg passe på å si at han ikke var nevrokirurg så det måtte undersøkes nærmere. Si det som det er, jeg tåler det.
Jeg ser/forstår at ikke alle ønsker den usminkede sannhet, men jeg må ha det. Jeg vil ikke ha noe pakket inn med sløyfe på. Da begynner jeg å tolke den ene eller andre veien, og det er ingen tjent med.

Et skritt frem og to tilbake.

Personen som stod for tur, var egentlig veldig lik meg på mange måter. Vi var begge ute av forhold med barn involvert, men begge hadde stor aksept for at eksene var en viktig del av livet selv om det var slutt. Begge jobbet alt for mye, og dermed stor aksept for at tiden er noe begrenset. Vi hadde en super første date. Ingenting som gikk galt, ingen store tabber, ingen øyeblikk hvor Moen ville krølle seg sammen og bli usynlig (ja det skjer) Begge var enige om at ny date måtte planlegges. Og det ble planlagt, men samme dag ble den avlyst av han. Vi booket ny, og igjen ble den avlyst. Kontakten begynte å avta, og fra å ha daglig kontakt, til annenhver dag, til en gang i uken, viste en dårlig trend. Jeg tenkte jeg skulle ta et oppgjør, og høre om han faktisk var interessert eller ei. Igjen så er det mye bedre å si at man ikke er interessert i stedet for å håpe at noe passerer i stillhet. Han kunne forsikre meg om at han var interessert, han hadde bare hatt mye å gjøre. Nytt møte ble booket, men historien gjentok seg. Nå er også han kastet på dør, hehe, men igjen, jeg forstår ikke hvorfor folk ikke kan si sannheten, være ærlig. Er det for mye forlangt??

Ville ikke dere også ha fått høre sannheten selv om den noen ganger kan gjøre vondt?
Er det ikke bedre å kalle en spade for en spade? Kanskje det er min litt svart/hvit side som kommer frem her. Jeg også har nyanser bare så det er sagt. Men jeg vil heller at folk vet hvor de har meg, enn at de skal være usikre på hva jeg mener eller tror.

Bilderesultat for ærlighet varer lengst

 

Nå er det natta, i morgen er det mammarollen som seirer!

 

Single Mother

Det er ikke lett å være 30, omringet av par som har små barn, baker kaker og får hverdagen til å flyte. Min hverdag flyter over, sammenlignet med andres, men den funker, det er det verste av alt, hehe..

Men jeg har så intenst lyst til å ta kvelertak på neste person som sier følgende:»Det skjer når du minst venter det.» Det er ikke sånn at en mann bare detter ned foran døra mi en morgen, slik som barn ble levert med storken. Men det er godt ment, jeg vet 🙂

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne med å si at det er IKKE enkelt å finne en fisk som vil ha pakkeløsningen jeg kommer med. En ting er at jeg lever med en blindpassasjer, og jobber mye, men om det ikke er de to tingene som feller meg så er det faktisk det at jeg har barn som gjør at mange av de fiskene jeg peker meg ut forsvinner som en flyndre på bunn. Det krever etter mitt hode ganske mye utholdenhet for å finne drømmemannen, kanskje også litt flaks midt opp i det hele. Men nå har jeg lest mange gode grunner for nettopp å velge MEG!

  1. En alenemor er SUPER effektiv: Når ungen sover, så jobber hun litt, samtidig som det smøres matpakke og strykes på navnlapper på de nye klærne som er kjøpt inn til bruk i barnehagen.
  2. Når det kommer til planlegging er det ingen som slår en alenemor. Hun finner alltid løsninger på utfordringene. I tillegg er alenemødre eksperter på eks. logistikk i oppvaskmaskin o.l.
  3. Hvis det er en barnefar inne i bildet så får du det beste fra 2 verdener. Du har da en uke med barn, og så får dere en uke helt alene til å gjøre noe bare dere to 🙂
  4. Hun er omsorgsfull og kjærlig, og setter andres behov foran henne selv. Det betyr at dette kan komme deg tilgode.
  5. Hun kan lage mat
  6. Medisinskapet er i orden, og hun kan også blåse på såret og gjøre alt mirakuløst bedre.
  7. Hun er vant til å fikse ting selv, så hun trenger trolig ingen handyman.
  8. Ja hun har bagasje, men det betyr også at hun takler ting veldig bra. Hun er vant med å ha ungen på den ene armen og handleposene i den andre, så dette fikser hun.

 

Go grey in May

Det er nok ikke mange som vet at mai er «Brain cancer/tumor awareness month» og grå sløyfe symboliserer nettopp dette. Personlig så mener jeg det har vært for lite fokus på hjernesvulst-måneden, og selv visste jeg ikke før nylig at vi hadde det.

Bilderesultat for go grey in May

Hjernesvulstforeningen gjør en fantastisk innsats for både pårørende og pasienter, men de er avhengig av VÅR støtte for å fortsette det flotte arbeidet. En dag så er det en av DERE som trenger hjelp. Som både pasient og pårørende så vet jeg at det kan være tøft å stå i det, leve med det. Med denne foreningens eksistens, så trenger ingen stå i det alene. Det har skjedd utrolig mye på forskningsfronten relatert til hjernesvulst, og det er mange av oss som er helt avhengig av at forskningen fortsetter.  Jeg er en av de!

#JegHjelperHjerne!

1/3 av alle barn som rammes av kreft, er rammet av hjernesvulst.
Hvert år oppdages ca 1100 nye tilfeller hjernesvulst i Norge.
Hjernesvulstforeningen støtter forskning, og de driver likepersonsarbeid, informasjonsarbeid og påvirkningsarbeid.

Støtt foreningen med en gave: VIPPS 10660 

Bilderesultat for go grey in MayBilderesultat for go grey in May

 

Jernkvinnen 🙂

p.s Dette innlegget er ikke sponset, det er utelukkende gratis omtale for en god sak!

17 mai!

Dette er barnas dag. Hentet Emily i dag tidlig, og hun vet jeg hadde gledet seg vanvittig mye til å bruke bunad og bunadsko. Og så fort finstasen var på så måtte vi bare dra!

Snapchat-726833158
Frokost ventet i Nittedal, og resten av dagen har bare vært kos, avslapping, godt selskap, og veldig god mat. Vi konkluderte med at det var for mye kø, og for mange mennesker på skolen her i Nittedal, så vi dro på café i stedet. 🙂

Snapchat-1116058287

Synd å si det, men det beste med denne dagen er når du kommer hjem og kan ta av finstasen. Bruke noen minutter i sofaen i strømpebukse og skjorte, før også det erstattes med noe veeeldig komfortabelt.

Snapchat-1487705239

Håper alle har hatt en fin 17 mai feiring!
I morgen venter en effektiv dag, så jeg får komme meg i seng.

Jernkvinnen 🙂

 

Still going strong

Nå er det lenge siden. Tydeligvis så lenge siden at jeg har blitt etterlyst på bloggen.
Jeg må bare starte med å si beklager til alle som følger meg, at det har vært særdeles stille på denne fronten en stund. Kan betrygge dere alle med at jeg fortsatt er her.

Alle trenger et lite pust i bakken, selv Jernkvinnen. Har gått noen runder med meg selv angående denne bloggen. Den har tidvis skapt utfordringer for meg. Men etter et dypt åndedrag, så velger jeg å snu på situasjonen. Det at bloggen skaper utfordringer for meg, betyr bare at det er enda viktigere å fortsette å utvikle den. Jeg er ikke typen som snur i stormen. Jeg står løpet ut, og jeg seirer til slutt.

I skrivende stund befinner jeg meg på Gardermoen. På vei til Trondheim for et maraton av intervjuer. Helgen har jeg tilbragt med min datter, med både Stolpejakten, bursdag & sushi 🙂

Ha en riktig flott mandag godtfolk. Ikke glem at mandager er en ny start. Alle muligheter står foran våre føtter! Si HEI! til en super uke.

Snapchat-604244026