Tiger

«Mamma du er en tiger» Sitat Emily, 05.03.2017.
Måtte selvfølgelig spørre om det er fordi hun synes jeg brøler mye, eller om hun hadde andre morsomme forklaringer. Hun svarte med at jeg var en søt tiger som passet på ungen sin, og at jeg kunne brøle når jeg ble sint.

wp-1488741277454.jpg

Og hun har nok rett, jeg er kanskje en tigermamma. Alt jeg gjør for Emily er ment å bidra til at hun blir en selvstendig ung kvinne som klarer seg ute i jungelen alene en gang i fremtiden. Uten tigermamma og tigerpappa. Jeg sørger i dag for at hun får tak over hodet, mat på bordet, en trygg oppvekst. Jeg beskytter henne fra de store jegerne, men tillater henne å prøve og feile på de små tingene. Jeg finnes ikke hysterisk på om hun får i seg en non stopp for mye, eller om hun spiser en kjeks før middag. Hun har ikke skapet fullt av økologiske klær. Hun spiser det meste av mat, og blir ikke bare servert hjemmelaget kortreist mat. (dog ikke så langt fra butikken og hit) Og jeg tåler å se at hun faller/slår seg. Det er en del av livet.

Helt klart så er jeg ikke fri for mammanevroser, (eks. når vi er i en butikk full av glass.) men jeg velger å tro at på de store tingene så er jeg avslappet, men støttende. Jeg velger å tro at jeg gir henne handlingsfrihet og rom til å være et utforskende barn. Men jeg skal ikke skryte på meg at jeg er en perfekt mor. Jeg kan fint hoppe over noen sider i frost boken når vi leser på sengen før leggetid (fordi jeg selv er trøtt, og har lest den samme boken i flere år) Jeg kan også sette på en episode labyrint på lørdagsmorgen bare så jeg kan lukke øynene i 20 minutter til. Jeg kan ta henne med på Mortens kro, Mc Donalds o.l, bare fordi jeg ikke orker å lage middag en dag. Jeg brøler når begeret renner over, og i likhet med mange andre så får jeg også dårlig samvittighet når lille tigerungen feller noen tårer fordi mamma er streng. Men hey! That’s life. De tester grenser, jeg tester grenser, sammen finner vi ut veien videre, litt tryggere på hvor vi tråkker.

Det jeg kanskje er mest opptatt av er hvordan jeg er som mor, og menneske foran Emily. Jeg ønsker ikke fremstå som feilfri, for det ville vært en løgn. Men jeg ønsker å fremstå som en mor som gjør så godt hun kan. En mor som behandler folk med respekt, ikke minst en mor som setter pris på hennes pappa. Emily’s pappa hadde nylig bursdag. Vi inviterte han med på middag, og Emily ble så utrolig glad. Og i bilen på vei hjem så sa hun: Mamma, vi var snille i dag, pappa var sulten og nå er han mett.
Hehe, barns enkle gleder!  Men jeg håper hun kan ta lærdom av at man skal behandle folk slik man ønsker å bli behandlet selv. Og at hun en dag hun blir mor, kanskje har lært hvordan man bør oppføre seg. Alt blir så mye enklere om man har en positiv holdning.

wp-1488742670544.jpg

Oss mot røkla!

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s