Kontroll 2017

Telefonen ringer tidlig denne uken, det er Rikshospitalet som sier at jeg skal ha en samtale med legen min. Passer fredag 06.01 Lise? Med høy puls, sier jeg som vanlig; «Jeg tar den timen jeg får.» Har liksom blitt vant til å bli kalt inn via brev. Jeg blir skeptisk når de ringer.

I dag er det 06.01, og jeg hadde time 10.00. Kom for tidlig, og fikk faktisk komme inn nesten 30 min før tiden. Snakk om service. Svulsten er helt uendret. Fremdeles «fluffy» og i ro. De kan ikke se at det er blindpassasjeren som gir meg de plagene jeg har, til tross for at de plagene jeg har, kunne vært tegn på at svulsten vokser, nemlig lammelser på høyre side. Jeg velger å stole på at de har rett. Jeg har ingen grunn til å tro annet. Det året som var ble jeg fulgt opp ekstremt nøye. Fått en fantastisk behandling og service. Nå er det på tide å trekke seg litt tilbake. Situasjonen er under kontroll, i den grad vi kan kontrollere den. Det er andre der ute som trenger hyppigere oppfølging, MR og timer mye mer enn meg. Planen er ny kontroll om 1 år. Det føles som en evighet, men samtidig litt godt.

Så var det disse lammelsene da. Hvem lever ikke med en eller annen plage. Noen har vondt i ryggen. Noen lever uten en arm, andre lever med langt verre ting enn meg. Jeg fikk tilbudet om å bli utredet videre hos en nevrolog. Men før legen rakk å fortelle meg hva det innebærer så visste jeg svaret selv.  Du blir en forsøkskanin. De begynner bredt, og de begynner på nytt. Det vil si utallige undersøkelser, inkludert spinalpunksjon, medikamenter og mye annet. Jeg er ikke klar for dette. Jeg orker ikke tanken på å fly inn og ut av et sykehus, i håp om å finne et svar. Det gir meg ingenting. Og akkurat nå så hjelper det meg heller ingenting. Tror mange glemmer hvor stor psykisk påkjenning en slik prosess er. Det er ikke noe man bare sier ja til uten å tenke seg om. Enn så lenge så velger jeg å se det an. Jeg fortsetter veien videre slik jeg har gjort. Ved å stole på meg selv. Stole på at jeg tar kroppens signaler om situasjonen skulle forverre seg. For skulle den minste forandring skje, så vet jeg at legen bare er en telefonsamtale unna.

Jeg er trygg på situasjonen slik den er nå. Jeg lever fint med både hjernesvulst og lammelser. Og når årsoppgjøret er ferdig, så skal jeg kanskje unne meg litt fri. Det er det kroppen trenger etter en intens periode.

Hver dag er en ny dag. Ny dag med mange muligheter. Noen ganger så glemmer vi å fokusere på de riktige tingene, noen ganger er det vanskelig å gjøre det. Vi mennesker er flinke til å tenke på det negative. Pappa er litt fin her. Han sier at for hver negative ting jeg sier så skal jeg si 3 positive. Det er ikke like lett som å si det negative. Tenk litt over det.

Vi har alltid et valg, vi kan velge å synes synd på oss selv når vi har det tøft, og grave oss ned. Eller vi kan ta lærdom av situasjonene, reise oss, og bli litt klokere til neste gang. Det er mange ganger jeg har ønsket å gjemme meg for stormen, men jeg prøver å stå rakrygget gjennom den. (Noen ganger må selv jeg krumme ryggen litt, hehe)
Da jeg forstod at forholdet jeg var i var over, så tenkte jeg på alt som gikk galt. Drømmene mine som knuste. Problemet viste seg at det var bare drømmene mine. Ikke våre. Jeg skulle være gift før jeg ble 30. Jeg hadde bygget opp et perfekt liv, familieidyll, nytt hus, biler, suksess. Men mye av idyllen var et luftslott. Nei jeg ble ikke gift før jeg ble 30, men det er absolutt ikke et nederlag. Bedre å være elsket enn å være gift. Bedre å være lykkelig, enn ulykkelig sammen med noen. 2017 Bring it on! Jeg er klar for et år med mye latter, glede, sikkert noen tårer og fabulous 30!

Jernkvinnen, oppgradert versjon! 🙂

 

2 kommentarer om “Kontroll 2017

  1. anitahansen sier:

    Hei Lise! Fint at ting held seg i ro. Og godt at du er på vei over i 2017 …du veit, det er 150 år sidan damer «blei gifte» i Norge, no for tida giftar me oss 🙂 2017 blir eit bra år veit du. Eg kryssar fingrane til krampa tar meg om at du og eg og alle rundt oss skal få eit år der mange ting går BEDRE enn det gjorde i fjor. For spør du meg var 2016 eit RÆVVA år. Så sånn sett har 2017 alle sjansar til å dra statistikken opp. Godt nyttår då Lise! Og god klem!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s