He’s in the house :-)

Vi møttes for første gang hos Farmor og Farfar i går. Kjærlighet ved første blikk.
Han skal ikke ha at han er spesielt snakkesalig, men det går fint. Jeg var stum et lite øyeblikk selv, og det er det få som klarer.
Jeg skjønte tidlig at det var jeg som måtte ta føringen.

Han bidrar til at jeg blir en mer selvstendig kvinne, og ikke minst hjelper meg med små og store utfordringer. Han lyser opp når jeg trykker på de rette knappene, og det gjør at jeg lettere tolker behovene han har.

Jeg har drømt om han i nøyaktig 1 år, og jeg er super takknemlig for at Farmor og Farfar førte oss sammen.

 

 

 

Fra spøk til alvor. I går kveld dro jeg til Farmor og Farfar fordi det var noe jeg måtte «hente». Det viste seg å være en forsinket bursdagsgave. Nemlig Festool CXS batteridrill, som jeg faktisk har ønsket meg siden det ble slutt mellom Svein og meg. Jeg kjøpte nemlig en tilsvarende til han i sin tid, og har vært misunnelig siden. Det som er genialt med denne er at den ikke er så tung som de «vanlige» du får kjøpt. I tillegg har den følgende:

wp-1485605329564.jpg

Denne gjør at du kan skru inni skaper uten å få problemer. Den gir derfor mange flere muligheter. Om jeg skal si det selv, perfekt til å bruke når du setter opp kjøkken. Noe jeg skal, forhåpentligvis i 2017! Den lille selvstendige kvinnen i meg har veldig lyst til å dra på IKEA å kjøpe noe bare så jeg får testet Kåre batteridrill, men jeg har dessverre ikke behov for noen møbler for tiden. Men jeg skal nok finne noe å skru på etterhvert.

Fikk forresten en fantastisk fiskesuppe og 2 rundstykker i går kveld. Det gikk ned på høykant. Var veldig sulten da jeg kom. Resten av kvelden satt vi bare å skravlet mens vi fikk oppdateringer fra Farfar om håndballkampen. Når det stormer som verst ute, så er det varmt og godt der inne. Ble til og med sendt hjem med en liten flaske med bobler. De skal nytes i kveld. 🙂

Kom hjem ganske sent, la meg nesten med en gang, men ble liggende i senga å se på en episode av Elementary. I dag våknet jeg tidlig, men ble liggende i senga å lese bok. Ellers har det gått i husarbeid, da det tydeligvis er noe som ikke gjør seg selv. Det er til tider et tiltak å starte, men når man først er i gang så går det veldig fort og greit.

Håper dere får en fin helg alle sammen!

Valg og konsekvenser

Livet består av mange valg. Hver eneste dag så tar vi flere valg, mange små, noen store.
Alle valg vi gjør har konsekvenser, og noen valg kan derfor være vanskeligere enn andre å ta. Avveiningene av positive eller negative konsekvenser står vi alle overfor.

valg_01

Jeg har alltid sagt at jeg har en sterk magefølelse på ting. Men hva er egentlig magefølelse? Og hvorfor baserer jeg ofte valgene mine på magefølelsen? Jeg har forsøkt å lese meg opp på dette «mysteriet», og det er faktisk litt interessant. Det viser seg at mye av det vi oppfatter i løpet av en dag behandles på et ubevisst nivå i hjernen slik at vår bevisste oppmerksomhet skal slippe å ta stilling til alt. Jeg tror jeg skal være glad for at ikke alt kommer inn i en åpen kanal. Da hadde hvert fall jeg sovnet tidlig om kvelden.
Når vi kommer opp i en situasjon der vi baserer oss på magefølelsen, er det trolig fordi vi har fått noen signaler fra de ubevisste prosessene, som gjør at vi reagerer på noe, uten en spesifikk begrunnelse.

Psykologiprofessor Paul Ekman har forsket mye på følelser og sier blant annet at når folk bevisst forsøker å skjule sine følelser, vil det oppstå et ansiktsuttrykk som «avslører» følelsen i et veldig kort øyeblikk. Det er snakk om et uttrykk i mikrosekunder. Noen mennesker er spesielt gode til å oppfatte uttrykkene og avdekker det han kaller et emosjonelt klima. Det betyr likevel at de ikke kan, på en rasjonell måte, begrunne fornemmelsen, men har  lagt merke til en følelse eller stemning på subtilt nivå. Dette kan gjerne kalles for magefølelse. Han mener videre at mennesker med høy emosjonell intelligens (Oh YES! :-)) kan stole på sin magefølelse. Disse menneskene er gode til å gjenkjenne subtile følelser i ansiktene, og dermed gjør dem mer åpne for nye opplevelser. I tillegg kan de vise mer interesse i omverden, de er trygge på seg selv og nysgjerrige. (Ikke helt full pott på meg, men nesten, hehe)

Men nok om det, dette er ingen psykologiblogg.

I tillegg til magefølelse så kan man for eksempel stille noen kontrollspørsmål selv enten før et valg tas, eller i ettertid, for å vurdere om det er/var et godt valg.

  1. Har jeg flere alternativer? Eller finnes det bare en mulighet så jeg egentlig ikke har et valg?
  2. Konsekvenser av valget. Vurdering av de gir økt mulighet for et rasjonelt valg.
  3. Er valget frivillig? Eller er det noen som tvinger meg til noe?
  4. Er jeg stolt etter å ha foretatt et valg?
  5. Hvis jeg allerede har tatt et valg, vil jeg handle i overensstemmelse med det valget jeg tok?

Det er viktig å huske på at mange valg er personlige, så hva som fungerer for meg, er kanskje ikke riktig valg for en annen. Barneoppdragelse er en varm potet her. Det er derfor det er så viktig at vi ikke dømmer noen, eller sier at de har gjort noe feil, uten grunn. Om noen f.eks. velger å ikke amme barna sine, så er det helt greit. Om noen lager saus fra pose, så er også det helt greit.

image_thumb4

Jeg er helt ærlig på at jeg har gjort mange feil gjennom mine 30 laaaaaange år. Jeg er ikke perfekt, og jeg prøver heller ikke bli det. Jeg vil trolig ta feil avgjørelse/beslutning/valg i fremtiden, men jeg gjør forhåpentligvis ikke samme feilen 2 ganger.

Så nå er det bare å hoppe ut i det. Ta mange veloverveide valg, enten om det er små ting som hva du skal ha til middag, eller matpakken i morgen. Til store ting, som hva gjør deg lykkelig, jobbsituasjon og familie.

wpid-backgrounds_14125

 

 

 

 

Surprise!

Endelig kom bursdagen min! Fikk en myk start på torsdagen på jobb med ballonger, kake, blomster og gaver. Utrolig koselig. Satt veldig pris på det. Tusen takk til alle som var med å gi meg en super torsdag!

wp-1485116526878.jpg

Fredag startet med et besøk fra politiet. De ringte på og lurte på om samboeren min var hjemme? Jeg ble litt «flirfull» og sa jeg også lette etter han, så de fikk gi meg beskjed når de fant han. Den spøken slo ikke helt an. Jeg trodde kanskje de mente Svein, men takk og pris så lette de etter han som leide denne leiligheten i slummen før meg. Så dessverre bomtur på de, og litt lavere puls på meg. Anyway..Kom meg i barnehagen, tok en avslappende halvtime der mens Emily spiste frokost. Dro hjem, og til min skuffelse så ble det ikke fri slik jeg hadde håpet. Fikk klemt inn en lunsj med mamma før jeg tok toget til JTS og timen min med Mette. Fantastisk som alltid. Hun er den beste som finnes. Og denne gang hadde vi det ekstra gøy. Endte faktisk opp med en ny applikasjon på telefonen 🙂 More about that later, når jeg ser resultatet av det.

Trodde jeg skulle ut å spise med Randi, Gina, Ellen og Marit, og at de skulle komme å møte meg 17.30 hos JTS. Ellen og Randi kom, og etter det gikk alt veldig fort. Randi stoppet en taxi og der slang vi oss inn. Jeg var mest bekymret for at Gina ikke var der, de andre var veldig rolig. Ble skikkelig overrasket da vi endte opp på fangene på fortet og der satt flere av mine gode venninner. Så utrolig morsomt! Fangene på fortet kan virkelig anbefales. Og sikkert noe jeg vil ta med meg inn i jobben i forbindelse med teambuilding. Fikk så fantastisk middag, asiatisk, uten at jeg vet hva stedet het, men ligger i Nydalen ikke langt fra fangene på fortet. Det ble en minnerik og hyggelig kveld. 🙂 En stor takk til min mor som var i «bresjen» for dette, og til alle de snille, gode vennene jeg har!

Lørdag ble nok en hyggelig ettermiddag. Fikk deilig mat (igjen) i veldig godt selskap. Gode kaker og fine gaver. I dag har jeg fått gleden av å spise rester fra selskapet i går. Har også vært i akebakken med Emily, samt på kino med gjengen. Både lørdag og i dag, har jeg kost meg maks, og virkelig klar for en ny uke. Pappa’n til Emily er bortreist så nå er det en litt annen hverdag som venter. Jeg er veldig heldig som har både foreldre og besteforeldre som kan hjelpe til. Årsoppgjøret er en hektisk tid, og det er litt mer enn bare årsoppgjør som skal komme på plass, før det braker løs med ny månedsavslutning.

Nå skal jeg ha litt kombinert jobb og filmkveld (+ kake) om det er mulig å kombinere.

Takk til alle som sendte bursdagshilsen, alle som var med på å gi meg en helt super helg, og alle gaver, alt 🙂 Spesiell takk til de som har laget videohilsen, hehe.. 🙂

 

 

45 om meg

Ny uke står snart for tur, klar for å krype litt under huden min?

FACEBOOKINSTAGRAM

SHOW MORE

1. Hva har du på deg akkurat nå?

Dette startet kleint, truse

2. Hva får deg til å brekke deg?

Oppkast og menn som tror de er Guds gave til kvinnen. 

3. Har du noen gang hatt et fryktelig brudd?

Ingen brudd er solskinn, men nei

4. Hvor høy er du, og hvor mye veier du?

1.75 og 63 kg.

5. Hva var det siste du spiste?

En remse med melkesjokolade

6. Hva gjør du i dusjen?

Haha, jeg er som regel i dusjen for å vaske meg. Hadde jeg hatt en kjæreste så hadde han kanskje fått en invitasjon inn. Ellers glimter jeg til med å vaske dusjdørene og flis/fug i ny og ned.

        7. Er det noen du savner?

Akkurat nå savner jeg min gode venn Komla. På generelt grunnlag så savner jeg min oldemor.

8. Hvilken jente ville du ha vært for en dag?

Uten tvil Emily!

9. Favoritt tv-show?

Jeg ser så sjeldent på tv, må kanskje si Greys akkurat nå.

10. Favoritt band?

Jeg har ikke et favorittband. Jeg kan høre på det meste av musikk og det kommer litt an på hvilket humør jeg er i. Jeg liker Queen & Hellbillies for å nevne noen.

11. Har du piercing?

Hvis ikke hull i ørene teller så nei.

12. Hva er din favorittsang?

Ain’t no Mountain high enough

13. Hva sover du i?

Truse, og noen ganger naken.

14. Stjernetegn?

Steinbukken

15. Hva ser du etter i en livspartner?

En som er ærlig. Respekterer meg, og setter pris på meg. En som ikke tar noe for gitt. Masse humor, jordnær og litt romantisk

16. For å få deg sinna må man?

Misbruke eller utnytte min tillit. Være idiot, eller skremme meg. Jeg takler ikke å bli skremt.

17. Hvem er det du liker minst?

Falske mennesker 

18. Hvilke farger liker du best?

Kommer an på hva. Jeg liker det nøytralt. Er ingen fargeklatt.

19. Hva drikker du helst når du er ute på byen?

Vin, SD eller vodka russian

20. Hva gjør du når du er lei deg?

Tar meg en tur ut, enten gåtur eller en kjøretur. Hvis jeg er hjemme så står jeg i dusjen eller legger meg under dyna.  

21. Har du noen tattoos?

Nei

22. Du orker ikke?

Bedrevitere, falske mennesker, stress og mas.

23. Har du noen gang vært så full at du har glemt alt?

Nei

24. Turn on ved gutter?

Gutter som vet hva de vil. Og menn i dress har alltid vært en svakhet.

25. Turn off?

De som tror de er Guds gave til kvinnen.

26. Har du noen gang operert deg?

Aldri

27. Hva er det siste som fikk deg til å gråte?

En melding 

28. Hvem kunne du tenke deg å gitt en klem?

En god venn

29. Når sa du at du var glad i noen sist?

For noen dager siden

30. Hvilken bok var den siste du leste?

Calender girl første kvartal 

31. Har du noen gang sett på porno?

Haha, ja Hvem har ikke det? 

32. Hvilket tv-show så du sist?

X- faktor hos J

33. Hvem snakket du med sist?

På telefon Finn Rune. Hvis ikke så er det Emily her hjemme.

34. Hva står det i den siste sms du fikk?

Det står: Oki. Da står jeg parat og gleder meg 💃💃

35. Hvilket sted kunne du tenke deg å fyttet til? 

Usikker jeg trives her jeg er nå.

36. Hvem hjalp du sist?

En dame på butikken

37. Hvorfor?

Fordi jeg bryr meg.

38. For å sjarmere deg må man?

Gi meg blomster, haha! Eller vær deg selv 😊

39. Beste danselåt?

Hjelpes, umulig å velge en. 

40. Når ble du sist sinna?

Fredag 

41. Hva er favoritt godteriet ditt?

Sjokolade, sørlandschips og surt smågodt

42. Gir du penger til tiggere?

Ikke til tiggere. Men jeg kjøper = Oslo en gang i blant. Og jeg kjøper av og til pølse eller kaffe til en uteligger.

43. Snorker du?

Jeg tror ikke det..

44. Har du god selvtilitt?

Den går veldig opp og ned. Noen ganger synes jeg at jeg er fin. Andre dager blir det bare ikke bra.

45. Når hadde du latterkrampe sist?

I dag, når Emily fortalte meg om livet.

Cavalleria Rusticana

Halvparten av dere som leser bloggen min skjønner sikkert ikke hva den headingen betyr, og selv hadde jeg «null-peiling» før i dag.

wp-1484429950391.jpg

Jeg har for første gang vært i den nye operaen, og faktisk sett en opera med min kulturelle venninne med stor V. Jeg må innrømme at jeg var skeptisk. Opera har jeg aldri sett for meg at var min greie. Men jeg tror det er sånn at enten så elsker du det eller så misliker du det. Jeg sammenligner opplevelsen med den scenen fra filmen Pretty woman, hvor Edward tar med seg Vivan til en opera og hun bare sitter som et lite barn, helt begeistret. Jeg manglet den røde kjolen, men den får jeg spare til en god anledning. Anyway, det var en skikkelig innertier. Fikk gåsehud, og hvem hadde trodd det!?
Det var veldig deilig å få tankene over på noe annet enn jobb. Vi hadde forhåndsbestilt mat og drikke, og det fungerte helt utmerket. Var så komisk, alle gikk rundt med vinglasset sitt mens vi hadde bordet fullt av eplemost, sjokolademousse, wraps, kaffe og vann. Jeg tipper de som tittet på oss egentlig var litt sultne og misunnelige men måtte ta til takke med å nippe til det de hadde i glasset sitt.
Etter pausen var det et nytt stykke som het Pagliacci. Jeg holdt nesten på å sovne i starten, men kviknet til da det ble skikkelig drama. Morsom kveld, over all forventning!

Fra i går til i dag overnattet jeg hos min bauta J. Hun disket opp med kveldsmat, perlende vin, og solo+. Haha, tidenes opplevelse da hun skulle åpne det hun trodde var en hvitvin, som viste seg å bruse langt mer enn hvitvin bør. Vi googlet og fant ut at hun sjenket oss perlende vin, av den billige typen. Det var ekstremt søtt, men vi fikk oss en riktig så god latter. Som alltid, super hyggelig, avslappende, gode samtaler om alt mulig dere kan tenke dere. Vi fikk til og med diskutert målet for 2017, og konkludert med at det fortsatt er mulig. Jeg vil si at hun er vesentlig nærmere enn meg, men jeg ser ikke mørkt på planen.
Vi har også lagt en plan for den dagen vi blir pensjonister, all I can say is, Kiribass baby!

I morgen blir det en runde med jobb, før Emily kommer hjem 🙂 Hadde håpet å få klemt inn litt husarbeid også, men alt til sin tid. Går inn i siste uken i 20-årene. Jeg hadde helt andre forventninger til denne tiden enn jeg har nå. Jeg fatter ikke hvorfor gleden over det å ha bursdag forsvant sånn over natten. Jeg har alltid elsket bursdager, og da mener jeg virkelig ELSKET det! (nesten likestilt med jul) Og 30 årsdagen, har jeg gledet meg til siden jeg fylte 20! Men hvem vet, kanskje den kommer tilbake like raskt som den forsvant. 🙂

 

Mange har spurt om ønskeliste, så her kommer den.

  1. Donasjon til hjernesvulstforeningen eller medlemsskap, kun 300 kroner i året.
  2. Louis Vuitton veske (ikke kake)
  3. Gavekort på Metro senteret (Delvis pga Floyd & Vila butikkene)
  4. Gavekort på Strømmen Storsenter
  5. Spa
  6. Middag på Norefjellhytta (Mitt favoritt sted)
  7. Penger øremerket ny leilighet
  8. Blomster (ikke potteplanter nei)
  9. Gavekort eller tur på The well
  10. Hårbørste & hårstrikker
  11. Middag, kino, eller en opplevelse (ikke ekstreme ting som fallskjerm etc.)
  12. Ansiktskrem og booster fra Ren
  13. Calender Girl bok nr 3 & 4, eventuelt Fifty Shades of Grey bøkene
  14. Belgiske trøffler (De fra Meny)
  15. Norrøna turbukse
  16. Fint ulltøy (f.eks Kari Traa)
  17. Ullsokker (f.eks Kari Traa)
  18. Penger til å kjøpe en svart kåpe (dresskåpe)
  19. Penger til ny vinterjakke

Her bør det være noe for alle 🙂 Jeg blir glad for alt jeg får med unntak av pepperkvern, men den kommer nok, så mentalt er jeg forberedt.

Nå skal jeg lese litt i boken min, før jeg legger hodet på puta.

God natt 🙂

It’s just a bad day, not a bad life

2017, skulle være «a walk in the park», yeah right! Den ene dårlige dagen etter den andre. Men fordelen er at dårlige dager ikke betyr at det er et dårlig liv. 🙂 Ikke i nærheten!

Mye av tiden tilbringes på jobb for tiden. Årsoppgjør, og det er ikke alt som går etter planen. Men når gjør det egentlig det? Vi kommer i mål til slutt, det er det eneste jeg vet.
Hatt noen roligere dager med Emily. Kost oss masse. Onsdag hentet jeg henne tidligere i barnehagen. Planen var laks til middag, men noen klarte å overtale henne til at spaghetti var et bedre alternativ. Emily ryddet faktisk av bordet for meg etter middagen, og satt alt i oppvaskmaskinen. Imponerende til å være 3 år må jeg si. Så hjalp hun meg med litt klesvask. 🙂 Vi klemte inn litt film og Non stop før leggetid, skikkelig kosestund. Akkurat slik det skal være noen dager.

Jeg humrer litt for meg selv når jeg hører om alle som ikke skjønner hvor tiden blir av på ettermiddagen, og at de aldri får gjort noe i huset/leiligheten fordi de må ta seg av barna. Jeg har siden jeg flyttet for meg selv forsøkt å engasjere Emily i litt husarbeid. Hun hjelper meg med å henge opp tøy, og hjelper gjerne til med å fylle opp til en ny vask. Når jeg rydder og vasker på kjøkkenet, så gjør hun det samme på sitt lekekjøkken. Emily er også flink til å leke for seg selv. Hun sitter å synger, «lager mat», leker med Doctor Mc’Stuffin tingene sine, og smykker. Jeg forstyrrer henne sjeldent hvis jeg ser at hun leker fint alene. Men selvfølgelig så leker vi også mye sammen, alt til sin tid. Men jeg føler mange tenker at de må leke med barna sine hele tiden, og da går fort ettermiddagen/kvelden. Men det å tilbringe tid med barna mener jeg ikke likestilt med at vi som voksne skal aktivisere de hele tiden. Barn har godt av å aktivisere seg selv. De fleste barn er veldig kreative. Jeg kan se på Emily leke for seg selv, og får nesten hver gang tårer i øynene. Blir en stolt mor, når jeg ser at hun synger, danser i sine kjoler og pensko.

Nå er det 8 dager igjen til jeg blir 30, og nå gleder jeg meg ikke lenger. Jeg har ikke planlagt noe, og helt ærlig, lysten er forsvunnet. Vurderer å bli 30 i absolutt stillhet. Men hvis noen vil spise en bedre middag med meg så er jeg ledig 🙂

Fikk forresten en veldig fin melding som respons på et av mine blogginnlegg. Det var en jente som lurte på hvordan jeg klarte å leve med plager som ingen har funnet ut hvor kommer fra. Og hvordan jeg kan stole på at legen min har tatt riktig beslutning.
Så kjære du, her kommer det et svar 🙂

Jeg tenker ofte på det jeg diskuterte med legen, og om det er riktig å avvente. Å se det an, har forøvrig vært mitt mellomnavn i mange år. Men det finnes ingen fasit. Hvis jeg hadde vært veldig bekymret eller engstelig og følt at jeg ikke fikk ro før jeg startet en prosess så hadde jeg bedt om å bli henvist videre. Men på det punktet jeg befinner meg nå, og de eventuelle diagnosene som kan være aktuelle å se på, er det ingenting å gjøre noe med per dags dato. Det vil si det vil ikke utgjøre en forskjell slik jeg ser det. Og jeg trenger ikke en ny diagnose jeg ikke kan kontrollere. Eller hvem vet, kanskje jeg ikke har en diagnose, men bare blir en testkanin uten å finne noen svar. Jeg kan leve med å avvente, og jeg hadde et valg. Kanskje det kommer en dag hvor jeg ikke får muligheten til å ta valget, men der er jeg ikke nå. Om du befinner deg i samme situasjon, så er absolutt ikke oppfordringen at man ikke skal ta tak i eventuelle problemer. Men konferer med helsepersonell/lege. Jeg er utrolig heldig som har møtt en lege jeg har full tiltro til. (Kanskje fordi han har gravd i hodet til min mor, hehe) Jeg liker leger som er ærlige, som kaller en spade for en spade. Tror bare et valg (så fremt man har et) handler om å være trygg. Er ikke alt rundt oss litt avhengig av det? Takk forresten for at du tok deg tid til å skrive til meg. 🙂

Nå er det snart en ny dag, og nye muligheter. Jeg ser frem til denne dagen er over!

Image result for dårlig dag

Jernkvinnen 🙂

Kontroll 2017

Telefonen ringer tidlig denne uken, det er Rikshospitalet som sier at jeg skal ha en samtale med legen min. Passer fredag 06.01 Lise? Med høy puls, sier jeg som vanlig; «Jeg tar den timen jeg får.» Har liksom blitt vant til å bli kalt inn via brev. Jeg blir skeptisk når de ringer.

I dag er det 06.01, og jeg hadde time 10.00. Kom for tidlig, og fikk faktisk komme inn nesten 30 min før tiden. Snakk om service. Svulsten er helt uendret. Fremdeles «fluffy» og i ro. De kan ikke se at det er blindpassasjeren som gir meg de plagene jeg har, til tross for at de plagene jeg har, kunne vært tegn på at svulsten vokser, nemlig lammelser på høyre side. Jeg velger å stole på at de har rett. Jeg har ingen grunn til å tro annet. Det året som var ble jeg fulgt opp ekstremt nøye. Fått en fantastisk behandling og service. Nå er det på tide å trekke seg litt tilbake. Situasjonen er under kontroll, i den grad vi kan kontrollere den. Det er andre der ute som trenger hyppigere oppfølging, MR og timer mye mer enn meg. Planen er ny kontroll om 1 år. Det føles som en evighet, men samtidig litt godt.

Så var det disse lammelsene da. Hvem lever ikke med en eller annen plage. Noen har vondt i ryggen. Noen lever uten en arm, andre lever med langt verre ting enn meg. Jeg fikk tilbudet om å bli utredet videre hos en nevrolog. Men før legen rakk å fortelle meg hva det innebærer så visste jeg svaret selv.  Du blir en forsøkskanin. De begynner bredt, og de begynner på nytt. Det vil si utallige undersøkelser, inkludert spinalpunksjon, medikamenter og mye annet. Jeg er ikke klar for dette. Jeg orker ikke tanken på å fly inn og ut av et sykehus, i håp om å finne et svar. Det gir meg ingenting. Og akkurat nå så hjelper det meg heller ingenting. Tror mange glemmer hvor stor psykisk påkjenning en slik prosess er. Det er ikke noe man bare sier ja til uten å tenke seg om. Enn så lenge så velger jeg å se det an. Jeg fortsetter veien videre slik jeg har gjort. Ved å stole på meg selv. Stole på at jeg tar kroppens signaler om situasjonen skulle forverre seg. For skulle den minste forandring skje, så vet jeg at legen bare er en telefonsamtale unna.

Jeg er trygg på situasjonen slik den er nå. Jeg lever fint med både hjernesvulst og lammelser. Og når årsoppgjøret er ferdig, så skal jeg kanskje unne meg litt fri. Det er det kroppen trenger etter en intens periode.

Hver dag er en ny dag. Ny dag med mange muligheter. Noen ganger så glemmer vi å fokusere på de riktige tingene, noen ganger er det vanskelig å gjøre det. Vi mennesker er flinke til å tenke på det negative. Pappa er litt fin her. Han sier at for hver negative ting jeg sier så skal jeg si 3 positive. Det er ikke like lett som å si det negative. Tenk litt over det.

Vi har alltid et valg, vi kan velge å synes synd på oss selv når vi har det tøft, og grave oss ned. Eller vi kan ta lærdom av situasjonene, reise oss, og bli litt klokere til neste gang. Det er mange ganger jeg har ønsket å gjemme meg for stormen, men jeg prøver å stå rakrygget gjennom den. (Noen ganger må selv jeg krumme ryggen litt, hehe)
Da jeg forstod at forholdet jeg var i var over, så tenkte jeg på alt som gikk galt. Drømmene mine som knuste. Problemet viste seg at det var bare drømmene mine. Ikke våre. Jeg skulle være gift før jeg ble 30. Jeg hadde bygget opp et perfekt liv, familieidyll, nytt hus, biler, suksess. Men mye av idyllen var et luftslott. Nei jeg ble ikke gift før jeg ble 30, men det er absolutt ikke et nederlag. Bedre å være elsket enn å være gift. Bedre å være lykkelig, enn ulykkelig sammen med noen. 2017 Bring it on! Jeg er klar for et år med mye latter, glede, sikkert noen tårer og fabulous 30!

Jernkvinnen, oppgradert versjon! 🙂