Mr. Volvat 

Petter har mast om spylervæske en liten stund nå, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg stadig driter meg ut på dette området. Her har jeg mengder med forbedringspotensiale. 

I kjent stil overser jeg varslingen helt til det plutselig er tomt. Det skjer som regel på dager hvor det er krise. Som i dag. På vei til jobb, ring 3 ved Storo ble det helt slutt og jeg klarte selvfølgelig å komme borti viskeren slik at den bittelille sikten jeg hadde ble bare smurt igjen av dråper med gris på ruta. Det er ille når man må ligge så nærme bilen foran i håp om å få noen edle dråper frem til nærmeste bensinstasjon. 

Svinger inn på Esso/deli ved Riksen og skal finne lommeboken for å betale for 4liter nødvendig væske til Petter. Jeg blir altså så forbanna og fortvilt når jeg skjønner at jeg har glemt lommeboken hjemme. Er det mulig?? Ja, det er det! Tar følgende vurdering, går inn og sjekker om man kan betale med telefonen, hvis ikke må jeg finne på noe annet lurt. Hadde ikke tenkt å gjøre meg til kjeltring for en kanne spylervæske. Jeg går bort til kassa og begynner forklaringen på mitt problem i det jeg hører, «Hei Lise, trenger du hjelp?» Snur meg, superflau, og ser at det er han! Mr. Volvat som hjalp meg den dagen jeg nesten ble påkjørt. Han betalte for kannen med spylervæske og i mellomtiden så ville jeg bare grave meg ned. Der stod jeg igjen som kvinnen i nød. Med tidenes grorudpalme, usminket og i ulltøy  (overdel). Det er klart hvis jeg noen gang skal komme meg ut av singel tilværelsen og ikke minst bli tatt seriøst, så bør jeg kanskje legge ned bittelitt innsats på badet før jeg drar hjemmefra. 

Jeg fikk kannen og tilbød meg å vippse over penger til han. I det jeg tilbød kom jeg på at vippsen min ikke fungerer så det var en skikkelig innertier. Han sa at jeg kunne gjøre opp for meg ved å ta en kaffe med han. Haha jeg er ikke gammel nok til å drikke kaffe, og det er rett og slett bad timing for din del sa jeg. Han lo, og sa at våre veier sikkert krysses igjen, da det virket som jeg til stadighet hadde behov for en hjelpende hånd. Jeg kunne ikke akkurat motsi det siste, selv om det var fristende å dra, «jeg er en selvstendig kvinne som klarer meg selv-kortet» men det hadde blitt litt dumt. 

Jeg tok han i hånda, takket for hjelpen nok en gang, og ønsket han en fin søndag. Han sa i det jeg gikk ut av bensinstasjonen, kjør forsiktig Lise Moen. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s