Oppsumering

For 2 uker siden var Emily og jeg på kino for første gang. Momo og Morsa var selvskrevne deltakere. Sammen så vi Troll. Morsom film, med masse farger og musikk. Emily ble helt hektet. Dog skal det sies at skepsisen hennes til Bergensere ikke har blitt mindre, men vi får jobbe med tilliten mot Bergen by og folket etterhvert. Hun tok seg en høneblund i bilen på vei til kinoen, og var både våken og flink under hele filmen.

I går så vi Snekker Andersen. Den varte litt over en time, som er perfekt lengde når det er noe annet enn animasjon. Jeg har selv et godt forhold til eventyret, og det er et klassisk juleminne for min del. Jeg håper at nå som Emily er litt større at vi kan få noen gode juleopplevelser fremover. I år skal vi bare kose oss på juleaften. Deilig frokost, mye fint å se på tv. Ut å leke. Forhåpentligvis så er det fortsatt snø så vi kan ake og kose oss. Obligatorisk tur på Gravlund før julen ringes inn hos Casa Moen på Rotnes. 🙂 Det er så deilig når roen senker seg, maten kommer på bordet. Det er noe med stemningen og atmosfæren. Jeg gleder meg til å sette en strek over 2016. Året som forandret meg. Året jeg aldri glemmer, på godt og vondt.

wp-1479069842215.jpg

Så over til noe annet. Kontroll! Fikk fremskyndet ny MR-undersøkelse grunnet hyppigere lammelser med noe spredning. Dette var en utvidet MR som også skulle ta for seg plexus. Undersøkelsen ble gjort torsdag kveld, og tok denne gang ganske lang tid. Jeg kom til Riksen rundt 19.45, og kjørte ut 22.15. Allerede dagen etterpå så fikk jeg gode nyheter om at svulsten var 100% uforandret. Det er godt å kunne skryte av at det snart har gått 1 år uten endring. Og jeg håper så inderlig på flere slike nyheter. Avventer fortsatt endelig tilbakemelding på plexus. Men jeg tror også de vil være gode. 🙂 Nå er jeg litt usikker på om neste intervall er 3 eller 6 måneder. Men jeg er helt rolig, og blir ikke stresset av situasjonen eller hva jeg skal gjennom. Selv om jeg bare har gjort dette 3-4 ganger nå, så begynner det på et vis å bli rutine. Men jeg håper en dag at jeg kanskje slipper å gå gjennom dette helt alene. Misforstå meg rett. Jeg er absolutt ikke alene. Men jeg savner en kjæreste/mann som ubetinget stiller opp. En å krype inntil når jeg kommer hjem. Litt urettferdig sagt når jeg har så flott familie og fine venner som stiller opp på pletten. Jeg er så evig takknemlig, ikke tro noe annet. 🙂 Kom i snakk med en dame som ventet på sitt barnebarn sist på venterommet. Bekymret var hun, men jeg tror kanskje at i 15 minutters tid så glemte hun helt sine bekymringer da vi snakket om løst og fast. Hvis jeg kan gjøre stemningen på et venterom bedre så gjør jeg gjerne det. Og det gjør også at jeg selv glemmer litt tid og sted de få minuttene samtalene pågår.

Ellers er det ikke noen store nyheter. Trolig en svipptur til Washington D.C i desember.
Bortsett fra det så har vinteren kommet til Nittedal. Ble mildvær i dag etter en periode med kulde. I og med at jeg ikke er så god på dekk så har jeg skaffet meg dekkhotell. Petter har fått på seg sine nye vintersko, og sammen er vi klar for vintersesongen. (Han mer enn meg) Fremdeles singel, og uansett hva som skjer, så blir jeg peppermø i januar. Så jeg stålsetter meg for tidenes pepperbøsse av min far. Og et heidundranes 30 års peppermølag. 🙂 Må snart begynne å planlegge hvordan dagen skal feires.

wp-1479076386737.jpg

God Natt fra Jernkvinnen 🙂

 

 

 

 

 

 

En kommentar om “Oppsumering

  1. Ellenpropellen sier:

    Er ikke i tvil om at venterommet blir bedre når du er der! Godt å høre at kontrollen gikk bra ☺️

    Jeg gleder meg til 30-årslag!!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s