Spa på Riksen

Mye på gang = lite blogging, men det er kanskje viktigere nå enn før å blogge, fordi vi nærmer oss kjernen, nemlig tid for første kontroll.

MR bilder ble tatt i går, og det er nok mange som undrer over mine tanker rundt dette. Jeg gruet meg, men egentlig mest til å få en kanyle i armen. Beklager å si det, men det er noe jeg kan relatere meg til og det gjør vondt.

Hadde en ganske sen time, det var rimelig stille og rolig på Riksen på den tiden. Ble møtt av samme radiolog som jeg hadde sist, og jeg må virkelig berømme henne og de andre på Radiologisk. De er så hyggelige og får deg virkelig til å slappe av. Hun fikk på plass kanylen uten de store problemene og «so far, so good». Ble lagt til rette på benken, pledd, tepper og headsett ble rigget til. P4 ble skrudd på, og hun signaliserte at vi skulle begynne. Så skjer det som skjedde sist, jeg lukker øynene og begynner å føle meg svimmel og at rommet går rundt på et vis. Serien var i gang, og jeg vet fra sist at ved å trykke i ballongen så slettes serien og de må begynne på nytt. Det var bare å finne noe å tenke på som var så bra at det fikk flyttet fokus, og det funket! Jeg trodde også jeg skulle få panikk av å åpne øynene, men det gjorde situasjonen bedre. Etter et lite minutt med dette så gikk resten som en drøm. Radiologen snakket med meg mellom hver serie og vi fikk unnagjort det på under halve tiden fra sist.

Mange ligger kanskje å tenker på resultatet under MR, eller forsøker å forestille seg det ene eller andre. Jeg forestilte meg at jeg var på spa. Jeg hadde god musikk på ørene, maskinen ristet såpass at det var som en lett massasje. Jeg var god og varm, og de ansatte hadde fokus på service. Jeg ofret ikke en tanke på utfallet eller hvorfor jeg lå der. Og det tror jeg er oppskriften på hvordan jeg får det til å funke for meg.

Da jeg var ferdig måtte jeg vente et lite kvarter før de kunne ta ut nåla og frigi meg til omverden. Jeg ble sittende på venterommet sammen med en veldig søt dame som var der som støtte for sin mann. Vi snakket litt sammen og hun kunne fortelle meg at hun stilte alltid opp, dette var de to om. De var nok begge pensjonister, og måten de støttet hverandre på var bare fantastisk. Da mannen var ferdig på MR så kom han ut til kona og hun hjalp han med skjorten, og smykket rundt halsen. Så ser de begge to på meg, smiler, før han sier; «Det er alltid godt å ha med seg litt hjelp.»
Jeg har flere som hadde stilt opp for meg også, så det er ikke det som er poenget mitt. Det var bare veldig rørende å se de to sammen, i tykt og tynt.

Det er ikke lenge igjen til svarene foreligger. Jeg har foreløpig ikke tenkt eller ofret mye tid til det. Jeg trodde uken ville være forferdelig, men den er overhodet ikke det. Kanskje en av de beste ukene på lenge 🙂

Nå skal jeg gjøre en liten innsats på hjemmekontoret før jeg tar tidlig kvelden. I morgen skal jeg være barnevakt i noen timer, og det kan være greit å ha litt energi på lageret da.

Jernkvinnen 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s