Påminnelse

Jeg fikk tidenes beste nyhet her om dagen. Mamma har fått tilbakemelding på nye MR bilder, og det virker som ting går i riktig retning.

Må ærlig innrømme at jeg ikke jublet med en gang hun sendte meg melding, for i et kort øyeblikk så minnet hun meg veldig om pappa i det hun skriver. «MR bilder OK» eller noe i den duren. Hallo??? hva mener du med MR bilder OK? Så dere lurer sikkert på hva hun mente med det?
MR bilder OK betyr, ingen ny vekst.

forside-lykkelig-som-bare-pokker2b

Bildet er forøvrig hentet fra styrkeakademiet.dk men gjenspeiler ganske godt den følelsen jeg fikk da jeg skjønte betydningen av, MR ok. Men som innlegget heter, så fikk vi noen dager senere en påminnelse om at vi befinner oss på veien. Veien som fortsatt ikke er fri for farer eller ukjente hinder.

Mamma er en skikkelig tøff dame. Og hun har stått stødig som fjell gjennom stråling og til nå, 3 av 6 cellegiftskurer. Det er klart jeg har ventet på en reaksjon på cellegiften: Jeg blir overrasket hvis jeg kommer over noen som lever med det hun gjør som ikke blir dårlig eller får plager av noe underveis eller i ettertid. Fordi mamma er en rå dame uten sidestykke så har alt gått smertefritt til nå, og da blir det en real påminnelse når formen daler litt ned. Ingen store kriser, men nok til at det setter en støkk i et datters hjerte fordi alt jeg vil er at mamma skal være i fin form.  Hvis jeg kunne ha byttet plass med henne så skulle jeg gjerne tatt turene og overnattingene på ahus den siste tiden for henne. Men vi krysser fingrene for at formen kommer seg, og at både feber og elveblest trekker seg tilbake og drøyer med å vise sitt ansikt igjen på en stund.

wp-1472062519601.jpg

 

Men nå har det også gått 6 måneder siden jeg fikk vite om min diagnose, og når man får slike brev i posten så stiger pulsen automatisk. På en måte litt teit, fordi jeg vet tross alt hva det står, det er kun en innkalling. Men samtidig så er det en reaksjon på det ukjente, det jeg ikke har kontroll på. Men jeg ser frem til å få det unnagjort slik at jeg kan komme meg videre, forhåpentligvis litt klokere enn sist.

Jeg har fått noen kommentarer på hvordan jeg kan være så rolig på dette temaet, og hvorfor jeg ikke tenker på det til daglig. Noen har også lurt på om jeg får panikk hvis jeg får hodepine. Velger å svare på det siste først.
Jeg får ikke panikk når jeg har hodepine. Det er ikke sånn at jeg tror det er blindpassasjeren som tuller det til for meg, eller at det er tegn på noe fra bakhodet. Jeg kjenner kroppen min såpass godt, at etter intensive, lange arbeidsdager, kombinert med lite søvn eller dårlig søvn, ofte er forklaringen på hodepinen. I tillegg så merker jeg  det veldig fort hvis jeg ikke drikker nok vann. Misforstå meg rett, jeg tar ikke lett på symptomene, men jeg er fornuftig nok til å se på hvordan tiden forut for symptomene er, og som regel så ligger forklaringen der. Men jeg mener samtidig at hvis du er veldig i tvil, så er det verdt en telefon til legen for å dobbeltsjekke. Man må ikke gå rundt å være usikker.

Når det kommer til det å være rolig og ikke tenke så mye på det, så er faller dette helt naturlig for meg. Jeg klarer å leve med den følelsen om at dette er utenfor min kontroll, så det som skjer det skjer. Jeg har bevisst valgt at dette ikke skal få styre hverdagen min før det valget ikke lenger er mitt å ta. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det bedre, men det handler vel mye om aksept for at det er noe der. Men samtidig aksept for at jeg må jobbe med blindpassasjeren og ikke mot. Jeg er faktisk ikke redd eller bekymret, men samtidig så vet jeg at de 7 dagene fra MR og til svaret kommer kan gi mange hyppige do-besøk.

Videre så var jeg en svipptur til Stavanger i går! Intensivt, gøy og mye latter. Været var fint, maten var god, selskapet upåklagelig. Var riktignok litt slitsomt å stå opp 05.00 i dag, men kunne ikke droppe frokosten med Inge, eller bare frokost generelt. Sov faktisk veldig godt i min suite på rigg 2, med både Inge og Eva som naboer. Mistenker at den gode søvnen kan sees i sammenheng med når jeg kom i seng, men la oss ikke dvele ved det!

Jernkvinnen 🙂

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s