Sunn egoisme

Når man kommer ut av et forhold, så er det gjerne en epoke man kan se tilbake på hvor man har brukt store deler av tiden i tjeneste for andre. Jeg tror jeg faktisk har kommet dit hvor det er tid for å tjene meg selv. Jeg mener det å fokusere litt på meg selv, uten å tippe over til egoist eller på noen som helst måte være en dårlig mor. Kanskje det å fokusere litt på meg selv gjør meg til en enda bedre mamma. Det er innerst inne vanskelig å være god mot andre, hvis du ikke er god mot deg selv.

Jeg leste en artikkel mens jeg var på ferie, og det var noen setninger som festet seg til tross for feriemodus. Ivaretakelse er å anse som et overskuddsfenomen. Artikkelen beskrev hvordan kroppen er grunnleggende egoistisk. Dens hovedfunksjon er å sørge for at du overlever. Noe som igjen betyr at den ikke er så mottagelig for andres behov når den merker at du ikke har det bra. Et godt eksempel på dette er gjerne når du er sliten. Da jobber systemet ditt med å spare på kreftene, og orker ikke bruke det på noe som ikke dreier seg om overlevelse. Hvis du trosser kroppens signaler, så kan det resultere i at du blir irritert, og kanskje ender opp med å såre noen du er glad i. (Dette har jeg litt erfaring med.)

Det å slite seg helt ut for å tjene andre kan i «worst case» sette deg i en posisjon hvor din snillhet gjør at du faktisk fremstår mer negativ enn du er. Hvis du ønsker å være snill mot andre, så kan det være lurt å starte med å være snill med seg selv først.

Jeg har i mange tilfeller følt på det å skuffe noen. Følt på det å ikke leve opp til andres forventninger, og desperat forsøkt å gjøre noe med meg for at jeg ikke skal havne der. Sett i lys av mange hendelser så ser jeg at det ikke bestandig er min feil at andre blir skuffet. Jeg tenker tvert om, det er de som blir skuffet som er skyld i det. Den som blir skuffet har kanskje lagt noen forventninger til meg, som jeg muligens ikke var enig i, realistisk eller ønskelig at jeg skal innfri. Samtidig så er det ikke opp til andre å forstå meg bedre, eller ta ansvar for at jeg skal ha det bra, det må jeg på sett og vis sørge for selv.

En av de tingene jeg stadig blir bedre på, det er å sette grenser. Det å være tydelig, og det å tørre å si i fra. Ofte kan dette resultere i at noen føler seg avvist, eller at jeg blir tatt for å være sur, slem osv. Jeg har kommet dit i livet hvor jeg ikke kaster bort tid på å gå rundt grøten. Jeg sier ikke at jeg bestandig er direkte, men jeg blir stadig flinkere på det. Jeg er lei nødløgner. Nødløgner har alltid ett utfall, og det er en serie med bortforklaringer hvor du til stadighet må huske hvilket kaninhull du krøp ned i for hver gang.
Hvis noen lurer på om jeg kan passe barnet deres og jeg faktisk ikke har lyst eller kan, så skal det være rom for å si det. Synes det er bedre å gi et tydelig avslag, enn å gå på kompromiss med seg selv, eller skape en nødløgn for å komme ut av situasjonen. Det å sette grenser for seg selv er også på mange måter en mulighet man har til å beskytte seg selv, og skape overskudd. Som igjen vil tilfalle andre. Man må passe på å aldri utnytte eller misbruke det.

Dette er det jeg mener med sunn egoisme. Man må tillate seg å tenke litt på seg selv i de anledninger der dette byr seg. Det må være lov å pleie seg selv, for å kunne gjøre det samme mot andre når man har fått overskudd. Alt i alt så tror jeg det gjør meg til et bedre menneske.

Jernkvinnen 🙂

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s