Flå, Bjørneparken og Thon Hotell

Fantastisk helg vi hadde, bare oss to. Det har tydeligvis gjort veldig inntrykk på Emily.
Det var deilig å ha en helg sammen, uten fokus på mobiltelefon eller jobb. Kun oss!

Bjørneparken stod virkelig til forventningene. Flott park med hyggelige dyrepassere som var flinke med både dyrene og barna. Parken var også full av diverse lekeapparater og sklier og Emily var solgt fra første stund. Vi fulgte foringsprogrammet så vi fikk med oss mating av bjørner. Emily matet elg med gulrot, og til slutt matet vi rev med hundegodis. I tillegg fikk vi klappe pinnsvin. Lite ante jeg at de var rovdyr som spiste slanger og mus. Dyrepasser Joe kunne informere om at hvis vi hadde et pinnsvin på eiendommen så var det lurt å beholde det, men ikke gi det melk. Obligatorisk klapp av sau, geiter og lama ble det også tid til.

Vi var de første som ankom parken 10.00 og vi dro rundt 16.00, så det ble en lang dag for både liten og stor. Ikke rart mitt lille gull praktisk talt sovnet under middagen. Mye kan kanskje skyldes dårlig kvalitet på selve måltidet, men hun satt å spiste med øynene lukket. Ble ganske lattermild der jeg satt, ikke mye selskap å få. Selv hadde jeg bestilt en calzone. Det var vel den verste calzonen jeg har spist på lenge. Kanskje den verste noen gang. Kunne virke som det var en hel pizzabunn som var foldet. Den var flat, hard og kunne minne mer om en sendeplate enn calzone. Angret med en gang vi fikk maten på at vi ikke tok et herremåltid på mc’ern i stedet. Men men.. vi var trøtte, spiste det vi orket og trakk oss tilbake på hotellrommet. Tok en lang dusj, så litt tv, før hun sovnet inntil meg.

Hotellfrokosten var ikke den beste, men den hadde elementer som var bra. De kunne hatt noe mer variert brødutvalg, og vært flinkere til å fylle på. I tillegg så var det noe begrenset utvalg for barn. Eggerøra smakte pulverblanding, og det er ikke bra. Men det la ikke en demper på helgen av den grunn.

Jeg drømmer om en date med en kjekk kar, i Trondheim på hotell Nidelven. De har fått prisen for beste frokost flere år på rad, og sikre kilder som har vært der sier det er helt fantastisk! Så gratis tips til å vinne mitt hjerte eller vinne en date, ta meg med dit!! 🙂

For øvrig noe labert på dating fronten for tiden. Har konstatert at nettdating ikke er noe for meg. Jeg kommer nok ikke til å utlevere meg til noen igjen på den måten, legge følelser og hjerte på en hoggstabbe for at noen bare skal knuse alt. Nei ellers takk. Jeg har mange tanker om en potensiell partner, og når jeg minst forventer det så dukker han sikkert opp.

Nå er det en times jobbing før lysene slukkes i Slummen.

Jernkvinnen 🙂

Mor & datter tid! 

Endelig!! Det tror jeg Emily tenkte inni seg da jeg sa vi skulle reise bort en hel helg.

Planen var egentlig en hyttetur i Telemarksområdet, men av ulike, kjipe grunner ble jeg nødt til å tenke i andre baner. Det blir derfor en helg i Flå på hotell. For de av dere som kjenner meg så digger jeg hotell frokost, og eple faller ikke langt fra stammen. Før min lille pudd sovnet så sa hun; «Mamma vi må ikke glemme frokosten i morgen på hotellet, det må vi ikke.» Hun kan være trygg, ikke mulig at vi glemmer den. 
I morgen blir en lang og forhåpentligvis hyggelig dag i bjørneparken. Jeg har aldri vært der før, men morsomt tror jeg vi får det uansett. Turen opp hit gikk veldig fint. Kjørte opp på under 2 timer, og Emily er eksemplarisk i bil. Dog møtte jeg på en utfordring da jeg skulle stoppe og bytte DVD. Jeg satt meg bak ved siden av henne for å bistå i bytte av film. Det blåste litt så jeg lukket døren. Da jeg skulle gå ut fikk jeg smake barnesikringsmedisinen. Åå jeg var så forbanna på meg selv. Da var det bare å krabbe seg over ledninger og smyge seg innvendig fra baksetet til førersetet. Det hadde blitt for dumt å tilkalle noen av de rundt for å slippe meg ut. Takk og pris for at jeg fremdeles har noe fleksibilitet igjen i kroppen, selv om de menneskene rundt sikkert er av annen oppfattelse.

Etter barnesikringsfadesen så kom vi oss ut på veien igjen og ankom hotellet uten problem. Sjekket inn og Emily sovnet på under 20 minutter etter innsjekk.

Nå skal jeg sjekke om det er noe artig på tv, før jeg slukker lyset og lukker øynene. 

Ha en riktig fin helg godt folk! 

Jernkvinnen 😀

Påminnelse

Jeg fikk tidenes beste nyhet her om dagen. Mamma har fått tilbakemelding på nye MR bilder, og det virker som ting går i riktig retning.

Må ærlig innrømme at jeg ikke jublet med en gang hun sendte meg melding, for i et kort øyeblikk så minnet hun meg veldig om pappa i det hun skriver. «MR bilder OK» eller noe i den duren. Hallo??? hva mener du med MR bilder OK? Så dere lurer sikkert på hva hun mente med det?
MR bilder OK betyr, ingen ny vekst.

forside-lykkelig-som-bare-pokker2b

Bildet er forøvrig hentet fra styrkeakademiet.dk men gjenspeiler ganske godt den følelsen jeg fikk da jeg skjønte betydningen av, MR ok. Men som innlegget heter, så fikk vi noen dager senere en påminnelse om at vi befinner oss på veien. Veien som fortsatt ikke er fri for farer eller ukjente hinder.

Mamma er en skikkelig tøff dame. Og hun har stått stødig som fjell gjennom stråling og til nå, 3 av 6 cellegiftskurer. Det er klart jeg har ventet på en reaksjon på cellegiften: Jeg blir overrasket hvis jeg kommer over noen som lever med det hun gjør som ikke blir dårlig eller får plager av noe underveis eller i ettertid. Fordi mamma er en rå dame uten sidestykke så har alt gått smertefritt til nå, og da blir det en real påminnelse når formen daler litt ned. Ingen store kriser, men nok til at det setter en støkk i et datters hjerte fordi alt jeg vil er at mamma skal være i fin form.  Hvis jeg kunne ha byttet plass med henne så skulle jeg gjerne tatt turene og overnattingene på ahus den siste tiden for henne. Men vi krysser fingrene for at formen kommer seg, og at både feber og elveblest trekker seg tilbake og drøyer med å vise sitt ansikt igjen på en stund.

wp-1472062519601.jpg

 

Men nå har det også gått 6 måneder siden jeg fikk vite om min diagnose, og når man får slike brev i posten så stiger pulsen automatisk. På en måte litt teit, fordi jeg vet tross alt hva det står, det er kun en innkalling. Men samtidig så er det en reaksjon på det ukjente, det jeg ikke har kontroll på. Men jeg ser frem til å få det unnagjort slik at jeg kan komme meg videre, forhåpentligvis litt klokere enn sist.

Jeg har fått noen kommentarer på hvordan jeg kan være så rolig på dette temaet, og hvorfor jeg ikke tenker på det til daglig. Noen har også lurt på om jeg får panikk hvis jeg får hodepine. Velger å svare på det siste først.
Jeg får ikke panikk når jeg har hodepine. Det er ikke sånn at jeg tror det er blindpassasjeren som tuller det til for meg, eller at det er tegn på noe fra bakhodet. Jeg kjenner kroppen min såpass godt, at etter intensive, lange arbeidsdager, kombinert med lite søvn eller dårlig søvn, ofte er forklaringen på hodepinen. I tillegg så merker jeg  det veldig fort hvis jeg ikke drikker nok vann. Misforstå meg rett, jeg tar ikke lett på symptomene, men jeg er fornuftig nok til å se på hvordan tiden forut for symptomene er, og som regel så ligger forklaringen der. Men jeg mener samtidig at hvis du er veldig i tvil, så er det verdt en telefon til legen for å dobbeltsjekke. Man må ikke gå rundt å være usikker.

Når det kommer til det å være rolig og ikke tenke så mye på det, så er faller dette helt naturlig for meg. Jeg klarer å leve med den følelsen om at dette er utenfor min kontroll, så det som skjer det skjer. Jeg har bevisst valgt at dette ikke skal få styre hverdagen min før det valget ikke lenger er mitt å ta. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det bedre, men det handler vel mye om aksept for at det er noe der. Men samtidig aksept for at jeg må jobbe med blindpassasjeren og ikke mot. Jeg er faktisk ikke redd eller bekymret, men samtidig så vet jeg at de 7 dagene fra MR og til svaret kommer kan gi mange hyppige do-besøk.

Videre så var jeg en svipptur til Stavanger i går! Intensivt, gøy og mye latter. Været var fint, maten var god, selskapet upåklagelig. Var riktignok litt slitsomt å stå opp 05.00 i dag, men kunne ikke droppe frokosten med Inge, eller bare frokost generelt. Sov faktisk veldig godt i min suite på rigg 2, med både Inge og Eva som naboer. Mistenker at den gode søvnen kan sees i sammenheng med når jeg kom i seng, men la oss ikke dvele ved det!

Jernkvinnen 🙂

 

Jobb, jobb, bursdag..

Dessverre har blogg tørken hatt sin naturlige forklaring i mye jobb om dagen. Det har vel neppe vært et rolig øyeblikk etter ferien. Jeg liker hektisk, men det er kanskje litt for mye å gape over på en gang. Men det er lys i tunnelen, det blir bedre. Høres kjent ut, men jeg vet det vil bli bedre.

Emily har nå blitt 3 år! Det er helt utrolig hvor for tiden har gått. Jeg har fremdeles friskt i minne den dagen hun ble født, og jeg har utelukkende gode opplevelser fra den dagen.

Bursdagen ble feiret på selve dagen med familie og venner. Hoppeslott, pølser, saft og kaker var på plass. Været viste seg fra sin beste side denne dagen, så alt i alt gikk det veldig fint. Emily har storkost seg, og det er tross alt det viktigste. Jeg har verdens beste vennegjeng, som alle går overens, og alle kan fikse ting slik at jeg ikke må være vertinne hele tiden. Det er alltid god stemning og mye latter, jeg digger det!

Vi leide hoppeslott fra Barnas dag, kan virkelig anbefales!

HSKO1-bilde-719x495

 

Sunn egoisme

Når man kommer ut av et forhold, så er det gjerne en epoke man kan se tilbake på hvor man har brukt store deler av tiden i tjeneste for andre. Jeg tror jeg faktisk har kommet dit hvor det er tid for å tjene meg selv. Jeg mener det å fokusere litt på meg selv, uten å tippe over til egoist eller på noen som helst måte være en dårlig mor. Kanskje det å fokusere litt på meg selv gjør meg til en enda bedre mamma. Det er innerst inne vanskelig å være god mot andre, hvis du ikke er god mot deg selv.

Jeg leste en artikkel mens jeg var på ferie, og det var noen setninger som festet seg til tross for feriemodus. Ivaretakelse er å anse som et overskuddsfenomen. Artikkelen beskrev hvordan kroppen er grunnleggende egoistisk. Dens hovedfunksjon er å sørge for at du overlever. Noe som igjen betyr at den ikke er så mottagelig for andres behov når den merker at du ikke har det bra. Et godt eksempel på dette er gjerne når du er sliten. Da jobber systemet ditt med å spare på kreftene, og orker ikke bruke det på noe som ikke dreier seg om overlevelse. Hvis du trosser kroppens signaler, så kan det resultere i at du blir irritert, og kanskje ender opp med å såre noen du er glad i. (Dette har jeg litt erfaring med.)

Det å slite seg helt ut for å tjene andre kan i «worst case» sette deg i en posisjon hvor din snillhet gjør at du faktisk fremstår mer negativ enn du er. Hvis du ønsker å være snill mot andre, så kan det være lurt å starte med å være snill med seg selv først.

Jeg har i mange tilfeller følt på det å skuffe noen. Følt på det å ikke leve opp til andres forventninger, og desperat forsøkt å gjøre noe med meg for at jeg ikke skal havne der. Sett i lys av mange hendelser så ser jeg at det ikke bestandig er min feil at andre blir skuffet. Jeg tenker tvert om, det er de som blir skuffet som er skyld i det. Den som blir skuffet har kanskje lagt noen forventninger til meg, som jeg muligens ikke var enig i, realistisk eller ønskelig at jeg skal innfri. Samtidig så er det ikke opp til andre å forstå meg bedre, eller ta ansvar for at jeg skal ha det bra, det må jeg på sett og vis sørge for selv.

En av de tingene jeg stadig blir bedre på, det er å sette grenser. Det å være tydelig, og det å tørre å si i fra. Ofte kan dette resultere i at noen føler seg avvist, eller at jeg blir tatt for å være sur, slem osv. Jeg har kommet dit i livet hvor jeg ikke kaster bort tid på å gå rundt grøten. Jeg sier ikke at jeg bestandig er direkte, men jeg blir stadig flinkere på det. Jeg er lei nødløgner. Nødløgner har alltid ett utfall, og det er en serie med bortforklaringer hvor du til stadighet må huske hvilket kaninhull du krøp ned i for hver gang.
Hvis noen lurer på om jeg kan passe barnet deres og jeg faktisk ikke har lyst eller kan, så skal det være rom for å si det. Synes det er bedre å gi et tydelig avslag, enn å gå på kompromiss med seg selv, eller skape en nødløgn for å komme ut av situasjonen. Det å sette grenser for seg selv er også på mange måter en mulighet man har til å beskytte seg selv, og skape overskudd. Som igjen vil tilfalle andre. Man må passe på å aldri utnytte eller misbruke det.

Dette er det jeg mener med sunn egoisme. Man må tillate seg å tenke litt på seg selv i de anledninger der dette byr seg. Det må være lov å pleie seg selv, for å kunne gjøre det samme mot andre når man har fått overskudd. Alt i alt så tror jeg det gjør meg til et bedre menneske.

Jernkvinnen 🙂

 

 

Rett i hjertet

Bloggen har vært i feriemodus, og det er vel på tide å tørke av støvet, for virkeligheten er her. Var utrolig deilig med noen dager hvor vi bare kunne koble av. Dager hvor jeg bare var med de menneskene som betyr aller mest for meg. Og det er en deilig tilværelse med sol, strand, kald drikke og godt selskap.

Men som sagt virkeligheten er her. Fullt kjør på jobben, og jeg vet at det nærmer seg tid for kontroll på Riksen. Jeg er spent, nervøs, og masse udefinerte tanker om det hele. Men man må gjennom det, og jeg håper på et vis at jeg får noen flere konkrete svar, men slår meg til ro om de ikke kommer nå også, for det er ikke utelukkende positivt.

I dag kom jeg over en artikkel på nett, som traff meg midt i hjertet. Og selv om jeg ikke kan relatere meg til type svulst eller hvordan det er, så kjenner jeg meg igjen i mye av det som står der i forhold til venner. Det er akkurat samme følelsen jeg har hatt. Det å føle at du mister noen som er viktige for deg, samtidig som du har de som ønsker å «sole seg i glansen.» Men igjen at man virkelig finner ut hvem som står der, stødig som fjell når du trenger det. Det veier opp for den dårlige følelsen, eller den skuffelsen.

Artikkelen kan dere lese her !

God natt fra Jernkvinnen 🙂