Baksiden

Det å starte en blogg er ikke noe man bare gjør uten å tenke. Det har absolutt sine baksider. Og man må være forberedt på at de baksidene kan dukke opp når man minst venter det.

Jeg har siden jeg startet bloggen vært forberedt på både kritikk og kommentarer i alle former. Jeg har vært så takknemlig for at det utelukkende har vært positive tilbakemeldinger. Noen reaksjoner har jeg fått, som er av mindre positiv karakter, men folk må selvsagt få ha sine meninger. Jeg har også foreløpig vært ganske nøytral i mine innlegg, men det er klart at mine hjertesaker vil bli offentliggjort etter hvert, og det kan gjøre at flere kommentarer vil komme.

Jeg har opplevd å bli avvist på grunn av min åpenhet. Jeg har blitt avvist fordi jeg lever med noe jeg ikke kan noe for. Vedkommende var helt klart ikke verdt min tid, men det betyr ikke at man ikke innerst inne blir litt lei seg eller oppgitt. Men det er en tabbe å dømme meg før du blir kjent med meg. Du går i hvert fall glipp av noe. Men det er opp til dere om jeg er en dere ønsker å tilbringe tid sammen med. Men å bruke argumentet at jeg har en hjernesvulst, det blir for meg litt tynt. Men jeg var forberedt på at dette kunne skje, og det vil trolig skje igjen. Man kan lure på om folk tror det er smittsomt?

Jeg har aldri gitt meg uten en kamp, og jeg kommer ikke til å gi meg uten kamp nå heller. Men venner og en eventuell kjæreste blir ikke kjempet for hvis de har dømt meg på forhånd for noe jeg har fått plassert i bakhodet uten min vilje. Hvis det er så traumatisk eller vanskelig for dere så tenk hvordan det er å leve med den? Dere må ikke leve med det faktum at en dag, kan bli en annerledes dag. En dag jeg ikke en gang unner min verste fiende å oppleve (om jeg hadde hatt en). Det er ille nok at to mennesker som betyr så mye for meg har fått oppleve den. Den ene er død, den andre er en fighter uten sidestykke. Hun er 2%’en i positiv forstand, og da skjønner dere at statistikk og sannsynlighet spiller en stor rolle.

Jeg er takknemlig for at jeg har et knippe venner som står sammen med meg. Og jeg håper i fremtiden at jeg finner en mann som vil det samme. En som vil gjøre de helt vanlige tingene et kjærestepar gjør. Fra de viktige til de uviktige. En som liker meg for den jeg er nå, for vi lever i nuet.

God natt fra Jernkvinnen 🙂

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s