Kjernen del 3; J, V & R

Venner, hva skulle jeg gjort uten de? Etter noen timer helt for meg selv på The Well på søndag så fikk jeg god tid til å tenke gjennom ALT. Jeg fikk ting litt på avstand, og kunne plukke frem det jeg ønsket. Det er særlig 3 stykker som har gjort tilværelsen min vesentlig bedre det første halve året. Og uten de så hadde veien jeg går på virket mye smalere og langt mer støvete. Dere fortjener en liten hyllest 🙂

AAEAAQAAAAAAAAPJAAAAJDQyYzMxMTM1LTFkMjEtNDU5Yi1hODFmLTZiNjIyM2Q2OWUzNA

R: Jeg savner deg, så uendelig mye mer enn jeg trodde. Vi startet som naboer, men raskt skjønte jeg at dette kunne bli et veldig fint vennskap. Du skulle etter planen stå ved siden av meg i august som min forlover, en opplevelse jeg virkelig hadde sett frem til å dele med deg. Du er ærlig, noen ganger «teit», men jeg vet at du sier tingene som de er. Jeg digger deg for nettopp den du er! Du har mange av de kvalitetene jeg skulle ønske jeg hadde selv, men som jeg bare får beskue fra sidelinjen. Jeg setter så stor pris på alle samtalene vi har hatt, de tøffe, de våte, de gode og de helt uviktige. At det alltid har vært en skulder å gråte på, en åpen dør til to fantastiske mennesker jeg på kort tid har blitt veldig glad i. Ingenting slår en Friedland!

V: Vi har vært litt av og på. Hatt perioder vi ikke har snakket så mye, eller sett hverandre så mye. Men den dagen det gjelder så er det ingen tvil i verden om at dette vennskapet tåler mye. Selv høygravid så tilbyr du deg å hjelpe til med flytting, eller andre ting for å lette min hverdag. Når det egentlig burde vært motsatt. Det er uendelig mye godhet i deg. Vi har kjent hverandre siden 1.klasse, så vi kan vel si vi kjenner hverandre godt. Vi gråt i 2009 på telefon da mamma fikk sin diagnose. Men vi smiler nå, fordi vi begge vet at alt ordner seg. Du er full av håp, og det er godt på dårlige dager.

J: Min bauta gjennom tidene. Når vi trodde det verste var over så skulle det vise seg å bare være starten. Jeg glemmer fortsatt ikke sammenbruddet i bilen, bunnen. Når det egentlig bare kom tårer, og få ord. Du var sikkert livredd for at jeg skulle kjøre av veien hehe, og forvirret/sjokket over hva som egentlig hadde skjedd. Da jeg fikk ut noen ord, så ble jeg så ufattelig glad når du nok en gang beviste hvorfor vi er så gode venner. Du var ærlig. Du visste ikke hva du skulle si, og sa nettopp det. Du har aldri behandlet meg annerledes. Du er fortsatt den samme, men vennskapet vårt har vokst. Jeg skulle ønske jeg hadde et snev av din kreativitet, humor, humør og glede. Du er ekte, ærlig og den perfekte vennen. Vi har hatt lange samtaler om stort og smått. Du har stått ved siden av meg gjennom første halvår, og jeg tipper du vil stå stødig  gjennom siste halvår. Mange eventyr venter på oss.

Dere 3 har alle gjort en tøff tid, til en litt mindre ensom tid. Dere har stilt opp på alle mulige måter. Jeg håper det kommer en dag hvor jeg kan få gjengjelde noe av det dere har gjort for meg. Jeg vet at veien fortsatt er støvete, og noe uoversiktlig. Men med dere både foran, på siden og bak, så står vi sterkere til å takle alt som kommer vår vei. Jeg er ikke redd, jeg har aldri følt meg mer trygg og selvsikker. Og det begynner å vise sitt ansikt!

Takk for at dere ikke knelte når det ble tøft.
Takk for at dere stod denne stormen sammen med meg.

050a4b7ddf30b79c3f36d92f42ccbf7a

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s