Endelig fredag, helg, det ser jeg frem til. Dagen startet med frokost i barnehagen til Emily. Utrolig hyggelig og flott tiltak. Ble litt kortere arbeidsdag, men når anledningen byr seg etter en hektisk periode så kan man ta noen rolige dager med god samvittighet.

På vei hjem så skjer det jeg misliker mest når det gjelder bil, varselslamper, ikke bare 1, men 4!! Bilen må på service, greit nok. I tillegg kommer det opp defekt parklys høyre side. Så var det lite spylevæske, og siste, lite drivstoff. De to siste er egentlig en smal sak å fikse. Servicen er allerede påtenkt, men skifte lyspære, uff, det har jeg aldri gjort før.

Men jeg kaller meg ikke Jernkvinne for ingenting. Jeg frykter lite, men bil frykter jeg. Jeg har aldri vært vant med at jeg skal ordne slike ting. Hadde det vært opp til meg så hadde jeg alltid levert bilen til snap drive/mekonomen eller tilsvarende for å fikse slike ting. Men for første gang så har jeg bestemt meg for at dette skal jeg fikse selv. Instruksjonsbok, og google er nå flittig gjennomsøkt. Jeg har funnet den lyspæren jeg skal kjøpe, i morgen, på Biltema. Det virket veldig enkelt å bytte pære på en Skoda Yeti, så da er det nok tilsvarende på Superben.

I morgen lander jeg forhåpentligvis ballen på ny bil. Det må bare bli en avslutning på dette bilprosjektet. Jeg får virkelig ikke ro i sjela før det er i boks. Nå henger det over meg som en stor svart sky. I følge Emily så var det bare å dra i butikken å kjøpe en, hun så ikke helt poenget med å bruke så mye tid. Skulle ønske jeg kunne leve litt i hennes verden noen ganger. Alt virker så enkelt og ukomplisert.

Jeg skal oppdatere dere med bilder fra prosjekt lyspære i morgen. Når jeg får det til, så vet jeg at jeg kommer til å være helt i ekstase. Det er ikke bare bare å plutselig være alene om ting jeg aldri har måttet tenke på før. Men jeg skal da fint kunne gjøre sånne ting jeg også.

God natt fra Jernkvinnen 🙂