Sykle til jobben aksjon

I dag hadde vi bestemt oss (dvs, 3 av oss) om at vi skulle sykle t/r jobb i dag.
Jeg kjente det, at da jeg satt meg på sykkelen i dag tidlig så angret jeg litt på at jeg var i bresjen for dette forslaget. Men uansett, jeg begynte ferden. Hadde ikke før bare kommet meg over på riktig side av riksvei 4 før en fugl kommer farende mot meg, og rett i meg. Man blir litt paff, samtidig som jeg tenkte at dagen skulle starte med at jeg tok livet av en fugl. Bøyde meg ned for å se om stakkar´n trengte assistanse, noe den sikkert trengte men ikke ville ta i mot fra meg. Den fløy greit videre så da var det bare å fortsette.

Til jobb så er det mye nedover. Og jeg fant en fin flyt i starten. Da det plutselig ble flatt, så var det som om noen trykket på nødbremsen, det ble brått stopp. Det ble plutselig veldig tungt å holde beina i gang. Da jeg kom til Linderud så ser jeg en litt snodig fyr på sykkel som syklet litt rundt et busstopp like ved. Da jeg passerte han så la han seg på hjul. Jeg så bare skyggen hans i asfalten, og han var veldig nærme, og fiklet mye med armene sine. Jeg har en ganske livlig fantasi og tenkte umiddelbart at han skulle ta meg.
Jeg liker ikke at folk legger seg på hjul etter meg, og i tillegg så følte jeg at vedkommende ikke hadde helt gode hensikter, jeg bestemte meg for å sette inn et ekstra gir og riste fyren av meg. Høres ut som en genial plan, og den varte i ca 15 sekunder før melkesyra stod ut av ørene mine. Jeg hadde ikke sett langt nok frem og det var ikke mange meterne med slak strekke før det kom en liten bakke. Jeg stivnet totalt, og den mistenkelige mannen sykler forbi meg. jeg fikk da sett litt nærmere på fyren. En litt eldre herremann, som syklet i arbeidsklær og slagstøvler. Han så litt rart på meg, noe jeg forstår veldig godt. Selvtilliten fikk seg en knekk. Mann  56 med slagstøvler vant over kvinne 29 år.

Det gikk fint og problemfritt resten av veien. Nå er det en gang slik at den ruten jeg sykler innebærer Majorstua krysset. Det er et kryss du ikke vil være syklist i rushen. Det er knapt jeg tørr å være bilist der. Det som skjer når man nærmer seg Majorstua er at du må ut i veien. Det er fremdeles et stykke utenfor komfortsonen. Så desto nærmere jeg kom Majorstua desto mer tenkte jeg på hvordan jeg strategisk skulle plassere meg i fila. Det gikk over all forventning, men kløner litt med tegn til andre om at jeg skal svinge til høyre, er best på tegn mot venstre. Men øvelse gjør mester. Kom i hvert fall helskinnet frem på 1.06, og det bør være helt greit når man ikke har trent eller drevet med fysisk aktivitet.

Hjemturen var verre. Jeg syklet i 2 mil, med kramper stort sett overalt, men problemet var mest venstre ben. Når jeg til slutt fikk krampe under tærne så var det ikke morsomt lenger. I tillegg var det mye vind (motvind) og jeg var skrubbsulten. Ingen god kombinasjon i det hele tatt. Jeg begynte å merke det etter Lysaker lokket at hjemturen kom til å bli en eneste stor mental kamp om hvor mye smerte vil du kjenne i dag. Jeg forsøkte å motivere meg selv ved å innvilge et stopp på brødbakerne på Gjelleråsen. Da jeg bare var ett par hundre meter unna brødbakerne så kom det plutselig en elg kalv løpende rett foran meg. Jeg ble så satt ut at jeg rett og slett velta. Den var helt forstyrret og jeg fikk veldig vondt av at den ikke fant veien opp til skogen igjen.

Etter elg episoden så var det bare å reise seg, for å sette kursen mot Brødbakerne. De hadde akkuratt stengt døra i det jeg kom. Da var det ikke annet å gjøre enn  å sette seg i bilen for å reise hjem. Jeg brukte 1,44 fra jobb og hjem. Katastrofe! Nå har jeg utrolig vondt overalt, men særlig beina, og området mellom beina, både foran og bak. Jeg skal spare dere for detaljene, men vondt/sårt er det. Men det går over, og brått har jeg kanskje begynt på en ny sykkeltur.

Nå skal jeg slappe av litt, før det starter en ny dag i morgen

Jernkvinnen 🙂

 

 

 

4 kommentarer om “Sykle til jobben aksjon

  1. Liv Haugård Pettrrsen sier:

    Jeg følger deg og syns du er kjempetøff. Jernkvinnen er et navn som passer deg. Håper alt går bra for deg og jeg ønsker deg hell og lykke på ferden . Syns du skriver veldig bra og jeg fortsetter å følge deg 🌺

    Liker

  2. Anita sier:

    Føler med deg. Ikke godt å bli så stiv når det er langt igjen. Men det går garantert mye bedre på neste sykkeltur t/r jobben.
    Lykke til. ❤️

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s