Arvelighet

Jeg er 3’de generasjon kvinne på morssiden som har hjernesvulst. Det er klart tanken har streifet meg om dette kan være arvelig.

Da Mamma ble skrevet ut fra Rikshospitalet og skulle overføres til Ahus, så hadde jeg en kort samtale med Nevrokirurgen Einar på Riksen. I en bi-setning så spurte jeg om arveligheten rundt det hele. Til info, han er bergenser. Ikke ment som en fornærmelse mot noen, han bare oppførte seg veldig typisk bergenser. 🙂

Litt lettere henslengt mot veggen, så smiler han, og sier litt kort, og blærete, at sannsynligheten kunne være noe som 2% for at jeg ville ha hjernesvulst, så han ville ikke bestilt en røntgenundersøkelse utelukkende basert på det. Potensielt så bærer vi mennesker på mellom 13-15 dødelige sykdommer, så at man er mer disponert for en ting, trenger ikke bety at du har det eller får det.
Jeg slo meg utelukkende ganske til ro med svaret, og tenkte faktisk ikke over det før jeg bare noen dager etterpå, satt på kontoret hans med cd’en i hånda. Cd’en som viste en velavgrenset hjernesvulst i bakre skallegrop. Han ble nok mer paff, enn meg. Og han måtte kanskje trekke tilbake det bastante svaret noen dager tidligere. Selv om sannsynligheten fortsatt bare er 2%. Det var med andre ord 98% sannsynlighet for at jeg ikke skulle ha det. Jeg klarer å se på det med litt humor, og jeg aksepterer svaret om at de mener det fortsatt ikke trenger å være arvelig. Det kan være en tilfeldighet, på lik linje som det var tilfeldig at de i det hele tatt oppdaget den.

Det er besluttet å gjøre noen sekvenseringer, (gentest) for å se om det kanskje kan komme noe svar på den måten. Men min blindpassasjer, er ikke lik, hverken Mormor eller Mamma. Om det er bra eller dårlig, det vet jeg egentlig ikke så mye om enda. Men med tiden så vil nok flere spørsmål bli besvart.

Det kom opp under kurset som var i regi av foreningen om arvelighet. Jeg måtte flire litt for meg selv når spørsmålet ble stilt til min lege i plenum, han skjønte nok hvor det kom fra. Jeg vil bare presisere at det er ikke min intensjon å sette fokus på arvelighet eller ei. Men jeg kan forstå at folk som hører familiehistorien min tenker i de baner. Men min oppfordring er å støtte seg til fagpersonell. Ikke lag bekymringer for deg selv, for noe som er så lite sannsynlig. Lev i nuet 🙂

Til tross for den morsomme starten jeg hadde med legen, så stoler jeg fortsatt på han. Han er dedikert, flink & ærlig. Han kaller en spade for en spade, og det er egentlig veldig greit. Noen tåler ikke sannheten, men jeg tåler ikke svar som blir pyntet på. Jeg synes det er mye lettere å forholde seg til fakta, i stedet for at noen skal synse seg frem til noe, som kanskje ikke blir slik til syvende og sist.

I morgen er planen å sykle til jobb, meldt flott vær, og jeg er utrolig spent på hvordan dette vil gå. Jeg får pakke sammen, og sette kursen hjemover. Så skal jeg se om jeg får dokumentert litt på veien til eller fra i morgen.

Jernkvinnen 🙂

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s