Me before You

Etter en litt annerledes uke, så må jeg innrømme at tanken på at det var fredag i dag var utrolig deilig. Jeg sovnet på sofaen hos mamma, og ble vekket da vi skulle dra på kino.
Vi bestemte oss for å se filmen; Me before You, bedre kjent som, «Et helt halvt år»

Det er en bok skrevet av Jojo Moyes i 2002, som har blitt filmatisert. Det gikk faktisk 10 år fra boken ble utgitt til den ble populær. Den tar opp en del vanskelige temaer, og boken og filmen har høstet mye kritikk.

Kort fortalt for de som ikke har sett filmen eller lest boken, så handler det om en tidligere forretningsmann, Will Traynor, som blir lam etter en motorsykkelulykke. Will, nekter å tilpasse seg den nye hverdagen, og viljen til å leve forsvinner. Moren engasjerer en livsglad kvinne, Louisa Clarke, i håp om at hun kan vekke livsgnisten hos Will. Temaer som går igjen er selvmord og aktiv dødshjelp. Samtidig som det utvikler seg til en kjærlighetshistorie. Jeg lo like mye som jeg gråt under filmen, faktisk akkurat på lik linje som da jeg leste boken. Jeg kjente meg igjen i hendelsene flere steder. Blant annet det å strekke ut hånden for å håndhilse på en som er lam fra halsen og ned. Det å si de litt «gale» tingene fordi man egentlig ikke helt vet hva man skal si, men prøver på noe som ender opp med å komme feil ut. Samt det jeg beskrev i går i forhold til, «hva med- metoden» det å komme med råd til hvordan mennesker som lever med en diagnose kan få det bedre, uten egentlig å vite hva man snakker om. Filmen vekker mye følelser, både, glede, sorg, kjærlighet, og litt frustrasjon. Jeg blir inspirert av Lou (Louisa) som er glad for de små tingene. Hun setter pris på tilværelsen, og familien sin. Hun minner meg litt om meg selv når det kommer til det å ikke gi opp, samt høy klønefaktor.

Samhold står sterkt og fungerer som en rød tråd gjennom spesielt boken.

Jeg skal ikke gå inn i debatten som pågår rundt det med selvmord og aktiv dødshjelp. Men jeg har forståelse for at folk kan reagere på denne historien. En slik bok/film vil alltid skape debatt fordi temaene er tabu. Noen kan sikkert kjenne seg litt igjen i det å føle at det ikke finnes en annen utvei. Det at «livet» har blitt mer vondt enn godt. Det finnes ingen fasit, vi er alle forskjellige. Jeg håper majoriteten finner glede, også i en annen hverdag enn det man hadde før. Husk at motgang kan gi deg nyttig erfaring, hjelp og utholdenhet.

Uten å avsløre for mye så vil jeg bare si at det er nok en typisk film for jentegjengen, husk å ta med kleenex.

God helg til alle sammen

 

Jernkvinnen:-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s