Mellomstasjon

Å være leietaker er ikke noe for meg. Men nå sitter jeg her, i en leilighet jeg leier. Dette er min mellomstasjon. For ja, jeg har kjøpt meg en leilighet. Kjøpte den i desember, men den er ikke ferdig før 2./3.kvartal 2017. Selv om jeg er god venn med min eks., så kunne vi ikke bodd sammen 1,5 år etter bruddet. Vi begge er såpass fornuftige.

Pappa har alltid sagt at ordet hater er så sterkt, så jeg bør heller bruke ordet misliker.
Så jeg sier det rett ut, jeg misliker min mellomstasjon. Kanskje fordi det nettopp er en mellomstasjon. Et sted jeg bare skal bo i en kort periode. På en annen side, så gleder jeg meg utrolig mye til å flytte inn i en splitter ny leilighet, på drømmestedet, i nærheten av min familie.
Pappa’n til Emily har også kjøpt leilighet på samme sted. Faktisk samme blokk, og, hold dere fast,… i samme etasje. Mange av dere himler kanskje med øynene, men dette blir bra. Man må ha trua.
For vår datter, så er det en veldig god løsning, men det krever at vi har et godt forhold til hverandre, samtidig som vi må ha forståelse, og respekt for at livet går videre.

Mange jeg har snakket med sier at vi er heldige som fortsatt kan bevare vennskapet.
Jeg vil ikke si det handler om å være heldig, for det er absolutt ingen selvfølge. Det er et valg man gjør, om å prioritere barna først. Sette deres behov fremfor våre egne følelser om hverandre.
Når det er sagt, så er det trist at situasjonen ble som den ble. Jeg vil alltid være glad i Pappa’n til Emily, nettopp fordi han er en veldig flink Pappa. 🙂

Men tilbake til mellomstasjonen. Lokalisert 10 minutter (med bil) fra drømmestedet, stedet der jeg skal flytte om et snaut år. Flytteprosessen var full av følelser, men når man er omringet av kjernen, så gikk alt så mye lettere. Det var noen som holdt base i leiligheten, mens andre kjørte, og bar alt opp, og inn. Jeg fikk så utrolig god hjelp fra helt sentrale personer. Takk til Ola, Sebastian, Rune, Janne, og mine foreldre.

Jeg startet så bra med systematisk pakking og merking, men etter hvert som flyttedatoen nærmet seg, så ble det stadig flere diverse esker. Eskene som ble pakket på selve flyttedagen bestod av ting fra alle rom i huset. Absolutt ikke optimalt.
Jeg blir stresset når det er rot rundt meg, eller når det er ting som ikke har fått sin plass.
Nå er riktignok det meste på plass, så det kommer seg.

Jeg føler utfordringene stod i kø etter innflytting. Hver morgen jeg stod opp så STINKET det røyk i hele leiligheten. Det samme da jeg kom hjem. For meg som aldri har røkt, så er det helt forferdelig å ha den lukten i leiligheten. Det kom som drag, inn gjennom ventilasjonen. Jeg fikk kartlagt hvor problemet kom fra, og det viste seg at naboene satt utenfor inngangsdøren og røkte. Det var selvfølgelig bare å snakke med de, og det har blitt mye bedre nå.

Så var det dusjen:
Første gang jeg skulle dusje på mellomstasjonen, så måtte jeg dobbeltsjekke at jeg hadde skrudd på vannet. Det var så jeg knapt kjente at vannet traff huden. Jeg hadde ekstremt dårlig tid, da jeg skulle rekke et tog, og hadde bare noen få minutter tilgjengelig.  Såpet meg godt inn, men fikk liksom ikke følelsen av at det ble skylt vekk, da trykket var helt elendig. Endte med at jeg måtte søke hjelp fra en klut. Jeg hadde ikke tid til å finne ut av problemet der og da, men jeg har noen potensielle løsninger. Tester med et nytt dusjhode først. Hvis det ikke hjelper så skal jeg trekke frem Jernkvinnen.

Videre kom dagen hvor jeg skulle lage meg mat i leiligheten. Søndag kveld skulle jeg etter Emily hadde lagt seg, lage middag til mandagen.
Alt var lagt til rette, men så virket ikke platetoppen. Brått falt hele verden i grus, og tårene rant. Når jeg tenker tilbake så må jeg le av situasjonen. Nå har jeg opplevd så mye de siste månedene, så er det en forbaska platetopp som skal få tårene til å trille. Mulig det var platoppen som var siste dråpen av ting som ikke fungerte optimalt på mellomstasjonen, som fikk begeret til å renne over.
Fryktelig upraktisk at den ikke fungerer, og alle retter du kommer på i farten trenger å kokes eller stekes. Men som den Jernkvinnen jeg er, så finnes det løsninger. TAKEAWAY.
Neida, jeg må nok løse problemet, det står på agendaen i dag.

Alt i alt, selv om det er utfordringer på en mellomstasjon, så er det bare en mellomstasjon.
Har senket forventningene noe, og det blir hva man gjør det til.
Så lenge rammene rundt fungerer, så fungerer mellomstasjonen også. Selv om alle sikkert ønsker at de var foruten et «pit-stop» på veien. Jeg har i hvert fall bestemt meg for å sette bort flyttingen til et byrå ved neste korsvei. Det synes jeg at jeg har fortjent. Hører helt hit at Pappa puster lettet ut. Han spøkte her om dagen om at det også finnes byråer som både pakker og flytter for deg. Det er kort vei fra spøk til alvor.

I mellomtiden dagdrømmer jeg om den nye leiligheten, og hvordan det vil bli.

Jernkvinnen 🙂

 

 

 

 

 

 

 

2 kommentarer om “Mellomstasjon

    • Jernkvinnen sier:

      🙂 Tusen takk. Du vet hva jeg synes om deg, det du ikke vet er at du har betydd mer for meg enn jeg trodde selv.
      Jeg merket det bare ikke før jeg flyttet.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s